Mer bærekraftig boligbeskatning
- Det er rom for forbedringer av den generøse norske boligbeskatningen for å fremme finansiell stabilitet og samtidig opprettholde incentivene til å eie egen bolig, skriver kommunikasjonssjef Erik Lundesgaard i Tidskrift for boligforskning.
«It’s a distortion!» utbryter landssjef for IMF-delegasjonen til Norge, Jacques Miniane.
Jeg får svar på tiltale idet jeg spør om hva han tenker om boligbeskatningen i Norge, etter et møte i forbindelse med IMFs årlige landsbesøk på forsommeren i 2018.
Svaret burde kanskje ikke overraske, i og med at IMF gjennom en årrekke har rettet kritikk mot den norske boligbeskatningen, og gjentatte ganger har påpekt risikoen med høye boligpriser og stor og voksende gjeld hos husholdningene.1
Boligbeskatningen er utvilsomt en forstyrrelse i det norske boligmarkedet, og ifølge OECD ligger Norge under snittet for boligbeskatning innenfor OECD-området.2 På samme tid vil mange hevde at den moderate boligbeskatningen har tjent oss godt fordi den har bidratt til den brede eierlinjen i det norske samfunnet, gjerne kalt den norske boligmodellen, hvor 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig til enhver tid. Denne andelen har vært stabil lenge, og er betydelig høyere enn både våre nordiske naboland (med unntak av Island) og andre land i Nord-Europa.3
(...)
