Inlegget ble først fremført i Stortingets Finanskomitée under høringen om statsbudsjettet 2022 25. oktober 2021.

Eiendom Norge har tre forslag til å forbedre boligbeskatningen generelt:

• Fjern dokumentavgiften: Den forhindrer mobilitet
• Fjern kommunal eiendomsskatt: Den har ikke noe gjeldsfradrag og er urettferdig.
• Reduser formuesrabatten på primærbolig: Da blir skattesytemet bedre, og  det blir verken mer eller mindre skatt.

Så til kommentarer på innretningen på boligbeskatningen i statsbudsjettet. Her er det foreslått redusert verdsettelsesrabatt på dyre primærboliger, sekundærboliger og fritidsboliger. Eiendom Norge støtter ingen av endringene.

Systemet for likningsverdifastsettelse er fryktelig dårlig og er selve årsaken til noen av de problemene man skal reparere ved noen av disse forslagene. Det man bør gjøre er å lage et bedre system for likningsverdifastsettelse for både bolig og fritidsbolig.

Lag et nytt system

Litt om dagens system: Det er vilkårlig og det sikrer ikke like-behandling av boliger. Det fører også til at boligbeskatningen i praksis er regressiv. Jo dyrere bolig destod mindre skatt. Den har også svakheter som svekker kvaliteten på hele skattesystemet.

Så fremfor å fjerne eller redusere rabatten på den delen av boligverdien som utgjør 15 millioner kroner, så tror vi det fornuftige vil være at man lager et nytt og moderne likningsverdisystem.

Jeg vil i tillegg påpeke at privat sektor, blant annet bankene, verdsetter i dag hele den norske boligverdien automatisk med høy presisjon.

Vi har et problem i skatteloven som legger opp til en sjablongmodell som gir tilfeldige og sprikende resultater.

Mye penger å spare

Vi vil rose Hurdalsplattformen hvor man legger opp til en forbedring av dagens likningsverdisystem for bolig. Forbedringen bør egentlig sette i gang allerede i forbindelse med tilleggsproposisjonen og se det i sammenheng med likningsverdisystemet for fritidsboliger, som Solberg-regjeringen sendte ut forslag på høring til forbedringer på en uke før statsbudsjettet. Ser man disse to tingene i sammenheng vil man kunne få store synergieffekter.

Et nytt likningsverdisystem bør også gjøres gjeldende for kommunal eiendomsskatt. For mange vil det være uforståelig at man har to ulike offentlige verdier på samme bolig. Kommunene brukte 300 millioner kroner på liknningsfastsettelse i 2019, så her er det mye penger å spare.

Verdsettelsesrabatten for sekundærbolig er foreslått redusert fra ti til fem prosent. Finansielle investeringer bør likebehandles. Eier man ti tusen boliger så vil man med det nye forslaget få 50 prosents verdsettelsesrabatt, gitt at det ligger i et selskap, der man får fem prosent rabatt dersom man eier én bolig.