Konsekvensene av den nye finansavtaleloven bør utredes bedre
- Det ville vært svært uheldig dersom en europeiske regler hemmer norske fremskritt, sa Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen under høringen på Stortinget.
Innlegget ble først fremført muntlig under Stortingets høring om finansavtaleloven 17. september.
Eiendom Norge er en sterk tilhenger av eierlinjen her i landet og at flest mulig som ønsker det skal ha mulighet til å bli eier av egen bolig. Vi vil ha et trygt, godt og effektivt boligmarked i Norge, og det omfatter også finansiering. Det vi skal være klar over er at vi ligger veldig langt fremme og spesielt sammenliknet med mange andre land i EU.
Om finansavtaleloven må vi først si at vi er kritiske til måten den har blitt til på. Dette er en stor, omfattende og komplisert lov som dreier seg om et område som historisk var bank og forbrukervern, men som i dag i veldig stor grad dreier seg om teknologi.
Vi har stor sans for at vi i dag bruker den tradisjonelle lovgivningsteknikken med at man nedsetter et utvalg som avgir en NOU osv. Her er det veldig mange teknologiske spørsmål som ville vært av stor interesse og fått med inn i vurderingene. Ved at dette ikke har blitt gjort er vi redde for at ting har blitt borte på veien, og at vi da vil ende opp med mange spørsmål som ikke har blitt utredet skikkelig.
Dette er en sak hvor vi tror at det ville vært fornuftig å ha brukt faktiske ressurser, om så i etterkant, for å se på konsekvensene av denne loven. Norge ligger langt fremme og dersom det er sider ved denne lovgivningen eller annen europeisk lovgivning som hemmer oss så vil det være svært uheldig.
Uheldig avslagsplikt
En helt konkret bestemmelse i loven vi har en bekymring rundt er avslagsplikten bankene har blitt gitt. Bekymringen dreier seg ikke om begrunnelsen for bestemmelsen, som er det velmente hensynet til forbrukervern, men at hvem dette rammer. Dette har vært velment, men også ført til at mange har blitt stengt ute, og har ført til nye boligpolitiske debatter.
Bekymringen vår er at avslagsplikten vil skru ytterligere til, og ramme de samme gruppene som boliglånsforskriften. Her ville det vært fornuftig med en avveining og å løsne opp i den foreslåtte avslagsplikten.
Vi har et transparent, bunnsolid og høyt utviklet bolig- og boligfinansieringsmarked i Norge. Hvis vi ser på transaksjonskostnader, minus dokumentavgiften, er det den laveste i vesten. Vi har verdens beste verdivurderinger som også gir mulighet til automatiserte utlånsprosesser. Vi har også et glimrende samarbeid mellom det private og offentlige, blant annet mellom meglerne, bankene og kartverket som har fått i gang et system rundt digital eiendomshandel.
Kan sette oss flere år tilbake
Det som derimot kan være problematisk med at vi er så langt fremme på mange områder er når vi skal koble oss på europeiske regler.
Et eksempel er EBAs retningslinjer på innvilgning og overvåking av lån som da sier at man kun kan bruke avanserte statistiske metoder til overvåking, men ikke innvilgning av lån. Før 2016 så kunne det være en takstmann som foretok en verdivurdering av boligen. Vi målte disse vurderingene ukentlig og så at avvikene var formidable. I 2016 ble E-takst lansert, og målingene viser at disse avvikene nesten har forsvunnet.
Derfor har det blitt mulig for bankene å bruke E-takst når de skal automatisere låneprosessene. De nye reglene kan tvinge bankene til å gå bort fra denne metoden og tilbake til gammeldags tankegang.
Derfor mener vi at Stortinget burde komme med en merknad om at der man har en valgmulighet, så må man velge de moderne løsningene, slik at vi ikke kommer i en uheldig situasjon fremover. Vi har et modent marked som fungerer og vi må ikke importere gamle, men heller eksportere nye løsninger.