Innlegget ble først publisert på samarbeidsplattformen åpenhet.no

De siste årene har arbeidet med hvitvasking og svart økonomi hatt høyeste prioritet hos nasjonale og internasjonale myndigheter.

Finans- og eiendomsnæringen har innført strenge og skjerpede rutiner. Konsekvensene av å ikke leve opp til de strenge reglene er som vi har sett i flere saker store bøter.

Samtidig med det skjerpede regelverket mot hvitvasking holder myndighetene smutthullet ved frivillig tinglysing vidåpent. Å tinglyse, eller gjøre offentlig kjent rettigheter til eiendom, har lange tradisjoner i Norge. Nå er det på høy tid å forberede ordningen. Når man ikke må offentliggjøre sitt eierskap til en eiendom, er det enkelt skjule seg eller sine transaksjoner i eiendomsmarkedet.

Risiko for hvitvasking og juridisk problemer som følger i kjølvannet av denne systemfeilen er stor, og hvorfor dette smutthullet ikke er tettet er uklart og ulogisk.

Dokumentavgiften er problemet

En årsak til at dette smutthullet eksisterer fremdeles er trolig at dokumentavgiften de siste tiårene er blitt en betydelig inntektskilde for staten.

Det er politisk krevende å innføre tinglysingsplikt og ikke samtidig ikke gjøre noe med dokumentavgiften.

For det første fordi det vil medføre betydelig skattelettelser for bolig og fritidsbolig i Norge – et område som allerede i dag subsidieres i skattesystemet i dag med om lag 50 milliarder kroner gjennom rentefradraget, fravær gevinstbeskatning og lav formuesbeskatning.

For det andre vil tinglysingsplikt påføre næringslivet betydelig kostnader.

Som en løsning har Eiendom Norge derfor foreslått et skatteskifte mellom dokumentavgift og noe høyere formuesbeskatning på bolig og eiendom. En avskaffelse av dokumentavgiften er også noe som har bred støtte blant økonomer, fordi det er beskatning av flytting som hemmer mobilitet i arbeidslivet og næringslivet. Scheel-utvalget fra 2014 som utredet skattereformen av 2016 gikk for eksempel inn for å avskaffe den.

Den store veksten i priser på både bolig og næringseiendom de siste tiårene har gjort dokumentavgiften til en betydelig utgift i eiendomsmarkedet. Mens vanlige forbrukere i eiendomsmarkedet har liten mulighet til å komme utenom avgiften, snor profesjonelle aktører seg rundt den gjennom blankoskjøte og eiendomstransaksjoner via aksjeselskaper.

Resultatet er uklare eierforhold, lite transparens og mulighet til å lure seg unna sine forpliktelser.

Tette hull

Eiendom Norge er derfor for tinglysingsplikt ved kjøp og salg av eiendom. Dette gir forbrukertrygghet, samt er et tiltak mot hvitvasking og gir økt transparens i eiendomsmarkedet.

Tinglysningsplikt vil tette flere svakheter i lovverket: Den omfattende bruken av blankoskjøter vil opphøre og døde mennesker vil ikke lenger kunne være registrert som eiere av eiendom. Det vil også gi større åpenhet knyttet til eiendommer som eies av selskaper. Dette gjelder særlig næringseiendom.

I handelen med næringseiendom er å ikke tinglyse regelen heller enn unntaket, og eierskiftene foregår ved salg av aksjer i eierselskapet. Eierskiftet blir dermed ikke registrert i eiendomsregisteret. Er eiendomsselskapet som selges registrert i utlandet, typisk i et skatteparadis, vil det heller ikke være spor av eierskiftet i det norske selskapsregisteret, som administreres av Brønnøysundregistrene.

Norge har i dag et av verdens mest effektive og sikre transaksjonssystemer for eiendom, men det finnes flere forbedringspunkter og tinlysningsplikt er et av dem.

Lavt hengende frukter

Mangel på tinglysningsplikt illustrerer også et velkjent problem i norsk forvaltning og organisering av regjeringen og departementet, nemlig samordning.

Mens finansminister Jan Tore Sanner (H) har ansvar for dokumentavgiften og hvitvasking, har justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) ansvar for tinglysingsloven. Kartverket som administrerer ordningen eies av Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved boligminister Nikolai Astrup (H).

Alt henger som kjent sammen med alt, og for å forbedre det norske transaksjonssystemet for kjøp og salg av eiendom må altså de tre departementene og statsrådene koordinere seg.

Avskaffelse av dokumentavgiften og innføring av tinglysningsplikt er to lavt hengende frukter som regjeringen bør plukke snarest.