Innlegget ble først publisert i DN 12.november 2023.

Enorme pengesummer går gjennom eiendomsmarkedet. Det gjør det attraktivt for kriminelle, fordi det gir mange muligheter som å skjule og hvitvaske store utbytter fra kriminalitet.

I tillegg har Etterretningstjenesten, PST og NSM i sine trussel- og risikovurderinger pekt på at utenlandsk eierskap i eiendommer i enkelte geografiske områder kan innebære en trussel mot nasjonale sikkerhetsinteresser.

Eiendomsmeglingsbransjens innsats er svært viktig i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering har Økonomisjef Pål Lønseth uttalt. 

Til tross for alvoret er de virkemidlene staten har utstyrt den norske eiendomsmeglingsbransjen med så dårlige at det er en gavepakke til kriminelle. Selv om man er god til sloss, er det ikke sikkert at tresleiv er det beste våpenet.

En av årsakene til de dårlige virkemidlene er at norske myndigheter har oversett to viktige forskjeller mellom norske eiendomsmeglere og eiendomsmeglere i andre europeiske land:

  • Den norske eiendomsmegleren representerer både selger og kjøper.
  • Den norske eiendomsmegleren håndterer pengene i transaksjonen.

La oss komme med noen eksempler på hvor dårlig det står til.

Eiendomsmeglerne skal finne ut hvem som er den egentlige kjøperen av en eiendom. Kanskje er det en russisk oligark som står på sanksjonslisten og som ikke har lov til å kjøpe eiendom i Norge, kanskje er det en terrororganisasjon eller en kjent kriminell?

Den som fronter det aktuelle kjøpet, vil selvsagt kun være en stråmann eller et skallselskap.

Hva gjør så bransjen for å finne ut hvem som er kjøperen?

Man stiller spørsmål og bruker Google. Få er så gode på å bruke Google som eiendomsmeglingsbransjen. De som er smarte, sørger imidlertid for at man ikke finner informasjon om forbindelser mellom stråmann og den reelle kjøperen.

Tilgang til fullt folkeregister og en fullstendig tilgang til det kommende registeret for skjult eierskap ville gitt en stor forbedring i muligheten til finne ut at stråkvinnen Eva Jensen tidligere het Eva Petrov og er kusinen til en russisk oligark på sanksjonslisten. Dette er dessverre virkemidler Stortinget ikke har utstyrt bransjen med.

Tilgangen man skal få til registeret for skjult eierskap kan kun kalles en lekeversjon.

Selv om det er tale om et kjøp til flere hundre millioner kroner får man nemlig ikke tilgang til å søke på fødsels- og d-nummer. Kun firma og navn.

Det er en dårlig idé. Man avslører neppe oligarken som Eva Jensen er stråkvinne for.

Bankene har i likhet med eiendomsmeglerne lovpålagte oppgaver i forbindelse med bekjempelse av hvitvasking og kriminalitet. Ofte er man involvert i samme transaksjon. Eiendomsmegleren omsetter bygningen som banken finansierer kjøpet av. Dersom en av partene oppdager noe mistenkelig, får man ikke lov å informere hverandre. Det er meningsløst.

Skal man kjøpe en bil eller starte et firma må man registrere hvem som er eier. Kjøper man en eiendom til 100 millioner kroner, kan man holde eierskapet skjult.

Person A selger til person B som videreselger til person C for 20 millioner kroner mer. Person B finnes det imidlertid ikke noe spor av, fordi man har brukt kjøp uten tinglysing, såkalt blanco-skjøte.

Ifølge Økokrim er utfordringen med blanco-skjøter at man kan bruke det som en metode til å hvitvaske utbytte fra kriminalitet og for å finansiere terror.

Det finnes imidlertid ingen tungtveiende argumenter mot å innføre tinglysingsplikt ut over å beskytte kriminelle. Det kan nemlig gjøres unntak fra plikten til å betale dokumentavgift i de tilfellene man har legitime grunner til å slippe.

Eiendomsmeglingsbransjen kan gjøre en langt bedre jobb hvis man får:

  • Full folkeregistertilgang
  • Register mot skjult eierskap med samme rettigheter som bankene
  • Rett til å utveksle informasjon om mistenkelige forhold mellom bank og eiendomsmegler
  • Innføring av tinglysingsplikt ved omsetning av eiendom.

Det er deprimerende at en bransje som så gjerne vil gjøre en bedre jobb ikke utstyres med det som skal til. Det dreier seg tross alt om tilliten til vår samfunnsmodell.

Det skjer dessverre ikke noe før regjeringen begynner å vise interesse for problemet.