Har ikke en sykepleier råd til bolig i Oslo?
Har ikke sykepleieren råd til mer lån enn maksbegrensingen på 5 ganger bruttoinntekt, blir et mer riktig spørsmål, skriver Anders Lund og Sigmund Aas i DN.
Innlegget ble først publisert i DN 09.09.2020
I DN tirsdag 8. september spør Anita Hoemsnes om det er et problem at sykepleieren ikke har råd til bolig i Oslo. Spørsmålet stilles fordi sykepleierindeksen viser at kun 3 prosent av boligene i Oslo er tilgjengelig for en singel sykepleier.
Problemet er at sykepleierindeksen ikke viser hva man har råd til, den viser hva en sykepleier får finansiert hvis retningslinjene i boliglånsforskriften følges.
Spørsmålet blir om sykepleieren ikke har råd til mer lån enn maksbegrensingen på 5 ganger bruttoinntekt, som forskriften krever.
Som Hoemsnes påpeker betyr dette at en sykepleier som tjener medianlønnen på 575.000 kroner i året maks får låne 2,67 millioner kroner. Ifølge SSB er gjennomsnittlig rente på nye boliglån i Juli 2020 1,82%. Det betyr at den single sykepleieren vil ha rentekostnader på 3 158 kroner etter skatt.
Kan betjene et høyere lån
En bruttoinntekt på 575 000 kroner i året gir 35 000 kroner i måneden etter skatt. Med andre ord har den single sykepleieren vår omtrent 32 000 kroner igjen i måneden etter å ha betalt rentene på det høyeste lånet boliglånsforskriften mener er forsvarlig. Til sammenligning mener Forbruksforskningsinstituttet SIFO (tidligere Statens Institutt for Forbruksforskning) at en singel husholdning trenger 9 510 kroner i måneden til å opprettholde et akseptabelt forbruk.
Hva om forskriften isteden tillot sykepleieren å ta opp et lån som tilsvarer prisen på medianboligen solgt i Oslo siste 6 måneder? Da vil sykepleieren få lov til å låne 4,3 millioner kroner, 100% av kjøpesummen. Åpner vi for dette vil sykepleieren per definisjon kunne kjøpe halvparten av boligene til salgs i Oslo.
Forskriften måtte i så fall oppdateres og tillate lån opptil 7,5 ganger inntekten. For mange vil dette høres ut som svært mye lån, men regner man på det vil man se at dette har en sykepleier råd til helt uten problemer. 4,3 millioner kroner i lån med 1,82% rente gir rentekostnader på kun 5 086 kr per måned, og vår sykepleier vil fortsatt ha over 30 000 kr i måneden igjen etter skatt og renter.
Lav rente
Renten er i dag på det laveste nivået i historien, det er derfor en risiko for at renten kan stige i årene framover. Kanskje til og med mye. Denne risikoen kan håndteres med fastrente.
Binder man renten i 10 år, er det ingen grunn til å frykte en snarlig renteoppgang. En ledende bank har i skrivende stund en listepris for 10 års binding på 2,09%. Dette gir rentekost på 5 841 per måned etter skatt og vår sykepleier har fortsatt nesten 30 000 kr igjen i måneden.
Ting var dessuten ikke bedre før. De siste 20 årene har vår single sykepleier alltid hatt mindre igjen etter at rentene er betalt.
Kjøpte man medianboligen i 2002 ville sykepleieren hatt 10 850 kroner igjen i måneden og i 2008 14 550 kroner igjen. Til sammenligning var SIFOs akseptable forbruksnivå 6 100 kroner i måneden i 2002 og 7 160 kroner i måneden i 2008.
Hoemsnes foreslår to løsninger på sykepleierens problemer med å skaffe bolig, enten endre 5 ganger regelen eller å bygge mye mer bolig.
Uten å ta stilling til om boligbyggingen virkelig ville redusere boligprisen, er det liten tvil om at det uansett vil ta tid, både å bygge fler boliger og at den økte boligbyggingen får tid til å påvirke prisene. Å endre 5 ganger regelen vil isteden ha umiddelbar effekt, og som vist ovenfor vil dette være fullt forsvarlig gitt dagens inntektsnivå og dagens rentenivå.
