Glem forslaget til boligskatt
- Legg Skatteutvalgets boligskatteforslag i skuffen. Avskaff heller dokumentavgift og kommunal eiendomsskatt, i bytte mot høyere, riktigere formuesbeskatning av bolig, sier Henning Lauridsen og Erik Lundesgaard i Eiendom Norge i DN.
Inlegget ble først publisert i DN 4. januar 2023.
Alle fag har sine ekkokammer, og i samfunnsøkonomenes kammer klinger postulatet om at bolig skal beskattes som alle andre finansielle aktiva.
Begrunnelsen som gis er at for lav boligbeskatning gir overinvestering i bolig på bekostning av andre mer produktive investeringer.
Rett før jul fikk vi bekreftet klangen i ekkokammeret nok en gang med Torvik-utvalgets skatteforslag. Boligskatten skal opp og beskattes likt som alle andre formuesgoder, var budskapet. De anbefaler til og med å gjeninnføre fordelingsbeskatning av egen bolig.
Ja, boligbeskatningen i Norge er moderat som i mange andre europeiske land. Men det har det vært gode grunner for. Historisk har dette i Norge vært knyttet til geografi og fraværet av blant annet livegenskap under store landbrukseiendommer. På 1900-tallet ønsket myndighetene å stimulere til eierskap blant vanlige folk. Først med jordloven på 1920-tallet som gjorde mange til selveiende bønder. Siden med borettslagsmodellen som skapte selveiere i byer og tettsteder.
I Norge ble derfor egen bolig det fjerde benet i velferdssamfunnet ved siden av helse, utdanning og arbeid.
Den moderate boligbeskatningen har tjent oss godt og tjener oss godt. Det gir betydelig jevnere formuesfordeling i samfunnet, samtidig som det ifølge en svensk studie stimulerer både arbeidslinjen og økonomisk produktivitet.
Modellen har dessuten gjort at vi det siste tiåret har vært forskånet fra den globale finansialiseringen av boligsektoren. I motsetning til for eksempel våre naboland Sverige og Danmark har vi Norge ikke hatt fond som har kjøpt seg opp i boligsektoren i å jage etter avkastning i lav rentens tidsalder.
Dette fordi det på grunn av boligmodellen vår ikke har vært store nok boligporteføljer å kjøpe. Konsekvensene ser vi nå med betydelig fallhøyde i boligmarkedet i Sverige og Danmark, mens hos oss er risikoen for et slikt scenario mye lavere.
Den norske boligmodellen er altså også finansiell stabilitet.
Torvik-utvalget er opptatt av skattefavoriseringen av boligeiere fremfor leietakere. Her har utvalget glemt eierlinjens og skattesystemets evne til å frembringe tilbud i leiemarkedet, og derav holde leieprisene nede.
Over hele Norge har vi de siste tiårene hatt et godt utbud av utleieboliger. Med høyere skatt på sekundærboliger ser vi nå at tilbudet av utleieboliger reduseres, spesielt Oslo hvor presset er størst. Dette i kombinasjon med høyere renter og derav høyere avkastningskrav vil i tiden fremover trolig gi en betydelig vekst i utleieprisene på bekostning av de økonomiske marginale gruppene i samfunnet.
Vi vil derfor utfordre utvalget og Finansdepartementet til å empirisk modellere hvor leieprisene vil utvikle seg med skatt på utleie av andel av egen bolig, som de foreslår. Her er det bare et svar: Tilbudet vil bli drastisk redusert og utleieprisene øke betydelig på bekostning av de svakeste.
Så et det riktignok ikke slik at norsk boligbeskatning er uten forbedringspunkter, og vi støtter selvsagt Torvik-utvalget i å fjerne dokumentavgiften. Ikke bare fordi den hemmer mobilitet i arbeidsmarkedet; fordelingsvirkningen av avgiften er også svært uheldig. Siden de som flytter mest er mellom 20 og 40 år betyr det at unge betaler en uforholdsmessig stor andel av norsk boligbeskatning. Med utlånsforskriftens krav til egenkapital fungerer det også som et særegent egenkapitalkrav som konfiskeres av staten.
Vårt forslag har derfor vært et skatteskift. Avskaffelse av dokumentavgift og kommunal eiendomsskatt i bytte mot høyere og riktig formuesbeskatning av bolig. Det er riktig å ha lav boligbeskatning på vanlige boliger, men på et tidspunkt når boligen koster 50, 100 eller 200 millioner så slutter boligen å være en bolig. Når boliger i slik prisklasser verdsettes til en brøkdel på grunn av det dårlige likningsverdisystemet, så vil det kunne undergrave hele den norske boligmodellen.
Det er fornuftig å skattesubsidiere boligeierskap til et visst punkt.
Samfunnsøkonomens syn på boligskatt er et postulat, en mytologi med svakt, empirisk grunnlag. Og deres viktigste argument, fortrenging av kapital til produktive og innovative investeringer, er tilbakevist en rekke ganger. Kapitaltilgangsutvalgets utredning dokumenterte at gode ideer og prosjekter ikke har problemer med finansiering i Norge.
Konsekvensene av Torvik-utvalgets skatteforslag er økte klasseforskjeller. Det vil gi mye større formuesulikhet og medføre en massive formuesomfordeling i Norge fra vanlige folk til de rikeste.
