Forbrukermyndighetene i Norge inkslusive organisasjonene har dyktige ansatte og gjør en god jobb for forbrukerne og forbrukerpolitikken. Norge har historisk hatt sterkt fokus på juridiske rettigheter for forbrukeren.

Komplekse markeder og kompliserte problemstillinger gjør at forståelse av hvordan man kan få markedet til å fungere best mulig for forbruker bør styrkes, altså forstatt mikro, men mer makro.

Jeg vil komme med tre eksempler på hva vi mener:

  1. Strømmarkedet

I strømmarkedet er det åpenbart at måten markedet er organisert og regulert på har stor betydning for prisene. Med offentlig eide nettselskaper og over 90% offentlig eide kraftselskaper som tjener masse penger, trenger vi forbrukerperspektivet sterkere i debatten om utformingen av selve markedet.

Spørsmålet er: Tjener dagens organisering forbrukerne eller kunne markedet vært designet på en måte som kom forbrukerne mer til gode?

  1. Boligmarkedet

I boligmarkedet fikk vi ved nyttår en «ny» avhendingslov med mye sterkere rettigheter for boligkjøper.

I første kvartal i år fikk vi historiens sterkeste boligprisvekst i Norge. Boligprisene steg utrolige 7,6%.  Ved utgangen av august hadde prisene steget over 9%. Dette er unikt i en periode med rentehevinger.

I Finansmarkedsmeldingen var regjeringens vurdering at endringene i avhendingsloven var årsaken til at prisveksten var unormalt sterk, noe Norges Bank sluttet seg til å Pengepolitisk rapport i mars.

I Finansielt utsyn fra juni har Finanstilsynet pekt på at endringene i avhendingsloven trolig har gitt varig høyere boligpris i Norge.

Dette illustrerer at lovendringer om forbrukerrettigheter kan føre til høyere pris for forbrukerne. Det trengs gode kost-nytte vurderinger i tilsvarende saker i fremtiden.

Spørsmålet blir: Hvor mye høyere boligpris er den aktuelle forbrukerrettigheten verdt? 200 000, 300 000?

  1.  Leiemarkedet

Det pågår for tiden diskusjoner om leiemarkedet og hvilke forbrukerrettigheter leietakerne skal ha. I tillegg har det tidvis vært underskudd på utleieboliger, slik det for eksempel har vært i Oslo og Stavanger i og etter sommeren.

Det er derfor viktig å veie juridiske rettigheter for leietakere mot virkningene dette kan ha for tilbudet av leieboliger. For få leieboliger kan skape store problemer både for personer, bedrifter og resten av samfunnet.

Disse eksemplene illustrerer etter vårt syn at fokuset i forbrukerpolitikken må utvides til å ta større hensyn til hvordan forbrukerrettigheter kan påvirke markedene i seg selv.