Innlegget ble først publisert i DN 11. april 2021

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri kritiserer i DN 24. mars regjeringen for å ikke ha fjernet formuesskatten i denne perioden og partiet Høyre for å ha endret løftene i sitt program.

Høyre går i sitt programutkast inn for å fjerne formuesskatten på det som kalles arbeidende kapital, og for å fortsette å øke bunnfradrag på all formuesskatt. De går ikke lenger inn for å fjerne formuesskatten helt.

Min påstand er at årsaken til dette er at en fullstendig fjerning av formuesskatten, ville ført til at man måtte innført en eller annen for nasjonal eiendomsskatt i Norge i stedet. Det ville vært upopulært, og regjeringen har derfor kun prioritert mindre lettelser i formuesskatten.

Favoriserer bolig

For formuesskatt er nemlig ikke bare næringspolitikk. Det er også en del av den norske boligbeskatningen. Hadde man fjernet formuesskatten ville det betydd at subsidiene til boligeierne hadde økt betydelig fra dagens nivå på om lag 50–60 milliarder kroner årlig.

Ifølge Finansdepartementet er «bolig og fritidseiendom samlet sett kraftig favorisert i det norske skattesystemet sammenlignet med andre kapitalobjekter».

Denne favoriseringen kommer til uttrykk i verdsettelsesrabatten på bolig og fritidseiendom i formuesskatten, fraværet av gevinstbeskatning på primærbolig etter ett års boligtid og den skattefrie fordelen ved egen bruk av bolig og skattefri utleie av andel av egen bolig.

Usannsynlig med lavere beskatning

Selve beskatningen av bolig på sin side gjøres via dokumentavgift, også kjent som flytteskatten, og kommunal eiendomsskatt. det er to dårlige måter å beskatte eiendom og bolig på, ifølge Scheel-utvalget, som utredet endringer av skattesystemet i 2014.

Hadde man fjernet formuesskatten helt, hadde det gitt skattelettelser til boligeierne på flere titall milliarder kroner. Det kan man være tilhenger av, men vi i Eiendom Norge tror at enda lavere beskatning av boligeiere er usannsynlig. Boligbeskatningen er allerede lav jevnt over, selv om den er betydelig for dem som flytter og de som bor i kommuner med full eiendomsskatt.

Denne erkjennelsen kommer av at IMF og OECD i en årrekke har kritisert den lave norske boligbeskatningen som en av flere årsaker til den store norske husholdningsgjelden og den finansielle risiko som det medfører for det norske samfunnet og norsk økonomi. Finansminister Jan Tore Sanner (H) fremholdt til og med den store finansielle risikoen knyttet til boligmarkedet i forbindelse med budsjettkonferanse nå i mars.

Må bevare selveiermodellen

Dette betyr at formuesskatten er en politisk floke med flere implikasjoner enn kun de næringspolitiske. NHO har tidligere agitert for å harmonisere norsk boligbeskatning med øvrig kapitalbeskatning og at nordmenn i større grad burde putte sparepengene sin i aksjer enn egen bolig og hytte.

Dette er å kaste fordelene ved den norske boligmodellen ut med badevannet. Den norske selveiermodellen er en fordelingspolitisk suksess og fører til demokratisering av eierskap i samfunnet. Dessuten stimulerer faktisk boligeierskap både deltagelse i arbeidslivet og produktivitet, ifølge en svensk studie.

Skal man fjerne formuesskatten må man altså se det næringspolitiske i sammenheng med norsk boligbeskatning. At vi i Norge for eksempel beskatter flytting, samt at vi har latt det bli så store forskjeller i boligprisnivå i Norge, er skadelig for arbeidslivet. Det hemmer mobiliteten i arbeidsmarkedet og gjør at bedriftene ikke tiltrekker seg den arbeidskraften de trenger. Dette igjen svekker norsk økonomi og bnp.

At vi beskatter flytting, samt at vi har latt det bli så store forskjeller i boligprisnivå i Norge, er skadelig for arbeidslivet

Å fjerne formuesskatten kan synes enkelt, men det er snarere svært komplekst. Vi må se helheten i det norske skattesystemet for å forbedre både næringspolitikken, fordelingspolitikken og boligbeskatningen.