Innlegget stod først på trykk i DN 29. november 2022.

Med normalisering av renten er begrunnelsen for kredittreguleringen falt bort. Dessuten får vi en ny finansavtalelov 1. januar som gir forbrukerne sterkere vern. Bankene må bære ansvaret dersom de gir lån til «feil» låntaker.  

Moralisme er da hva vi står igjen som argumenter for å bevare utlånsforskriften. 

Blyverket skyver finansiell stabilitet foran seg, og vi viser til historiens bankkriser. Læring fra kriser er viktig, men til forskjell fra finanskrisen er at finansnæringen nå regulert av et lovverk på hele 15000 sider. Viktigst er bankenes egenkapital, som nå er strengt regulert og høy.  

Historisk er det lav egenkapital som har skapt liten motstandskraft mot finansielle kriser. Ifølge Norges Banks ferske rapport Finansiell Stabilitet 2022 er norske banker solide, godt kapitalisert og i stand til å møte eventuelle tap og kraftige tilbakeslag i økonomien. 

Det er feil som Blyverket skriver: «Vi må forvente at etterspørselen etter lån kan øke på kort sikt som følge av høy inflasjon.» SSBs kredittindikator viser det motsatte, og gjeldsveksten har tikket sakte, men sikkert nedover. Forskriften har fått gjeldsveksten ned, mens renten var rekordlav på 2010-tallet. Men styringsrenten ikke lenger lav, ei heller er det utsikter lav rente. 

Renten er prisen på penger og høyere pris gir lavere etterspørsel. 

En bærekraftig gjeldsvekst er ikke null, for et velfungerende låne-marked er en viktig del av økonomien.  

Dessuten drives boligmarkedet av reelle boligbehov, og som mange ganger tidligere rammer usikkerhet boligbyggingen hardt. Det er et problem for lav boligbygging vil gi høyere boligpriser og øke behovet for gjeld senere.  

Stabil boligbygging i takt med behovet, finansiert av solide banker, er derfor finansiell stabilitet i praksis. 

Det er derfor feil råd fra Forbrukerrådet å be Vedum bevare utlånsforskriften.