En ode til en bransjeorganisasjon
Smak på ordet: "Bransjeorganisasjon". Gode assosiasjoner? Iallfall ikke for meg, og hvis jeg følger magefølelsen velger jeg heller å se maling tørke enn å engasjere meg, skriver administrerende direktør i Sem & Johnsen, Christoffer Askjer
Innlegget ble først publisert på Askjers Linkdein-side.
Som markedsmann, har jeg som du sikkert allerede har forstått av innledningen, ofte tenkt at saker i organisasjonslivet går saaaakte. De gir inntrykk av å ikke henge helt med i tiden, og ikke så rent sjeldent blir navlebeskuende med den konsekvens at de gjør prioriteringer som går på bekostning av forbrukernes interesser. Og av og til sine egne medlemmers interesser, paradoksalt nok.
De fleste bransjer har allikevel med rette en eller flere organisasjoner som er til for å ta vare på medlemmenes interesser.
I vår bransje har vi to; en som er til for eiendomsmeglerne og en som er til for eiendomsmeglerforetakene. Sistnevnte, Eiendom Norge har med frontfigur Henning Lauridsen og styreleder Grethe Meier (som for øvrig også er konkurrent som adm. dir for PrivatMegleren) på forbilledlig vis forstått at den eneste måten de kan bidra til å fremme eiendomsmeglerbransjens interesser på, er å styrke forbrukernes interesser.
Har forbrukerne det bra og er trygge på vår banehalvdel, ja da får eiendomsmeglerne økt troverdighet og omdømme. Og vilkår. Win, win, chi ching.
Hvordan har de gjort det? De har løpende og utrettelig det siste året løftet frem en rekke saker som har stor betydning for Ola Nordmenn som aktører i boligmarkedet. Det mest akutte problemet nå, er at det bygges så få boliger at vi om noen få år står foran en prisgalopp uten like i boligmarkedet.
Dette gagner ikke noen, annet enn oss dinosaurer som allerede er godt etablert i både bolig- og fritidsmarkedet. Vi får økt egenkapital vi egentlig ikke trenger. De unge har ikke sjans, vi skaper rett og slett et klassesamfunn ved å stenge dem ute. Ikke gir det vilkår for god byutvikling heller, der mangfold og kultur er mye viktigere enn murstein og cash.
En stor hemsko for både boligutvikling og førstegangskjøpere er boliglånsforskriften, som er en helt unødvendig bremsekloss i dagens boligmarked. Et produkt av en annen tid.
Politikerne aner så smått at vi har et problem i boligmarkedet, men deres løsninger minner mer om å sette på en plasterlapp på et hoftebrudd enn å gjøre en effektiv operasjon som løser problemet. Pasienten kan etter en slik operasjon komme ut av sengen og opp på bena etter et døgn, mens plasteret heller sørger for en lang periode med smerter og ingen bedring.
Forrige uke hadde Eiendom Norge sin kommunikasjonssjef Erik Lundesgaard et glimrende innlegg for Stortingets finanskomité, der han grundig redegjorde for hvorfor forskriften bør fjernes til nyttår.
Den politiske kvernen maler fortsatt like sakte som maling tørker, og først i august får vi en pekepinn på hvilken retning akkurat dette går når Finanstilsynet kommer med sin innstilling. Men gjengen i Eiendom Norge setter dagsorden og gir sitt for at politikerne skal få nok forståelse nok til å ta rette avgjørelser når den tiden kommer.
Jeg kan nevne en lang rekke andre forhold der Eiendom Norge skal ha heder og ære. At de la til rette for at bransjen kan samle og bruke sine data for å kunne tilby forbrukerne bedre tjenester uten å måtte gå innom børsnoterte mediekonsern er en viktig ting, som jeg tror mange ikke helt ser viktigheten av nå. Men som kommer til å gi grunnlag for en stor takk i fremtiden, fra både bransjen og fra forbrukerne.
Jeg er selvsagt ikke enig i alt Eiendom Norge forfekter eller kommuniserer, ei eller hvordan de er organisert. Noen vil sikkert hevde at praksisen der sittende styre utpeker sitt påfølgende (og ofte seg selv) minner mer om en gammeldags gutteklubb enn en moderne og demokratisk organisasjon.
Men all den tid det som leveres fra Eiendom Norge er så bra som det er nå, kan gutteklubben gjerne holde på litt til og attpåtil få applaus fra meg.
Tusen takk for jobben dere gjør!
