Eiendom Norges tre-trinns-boligrakett
Staten må reagere på krisen som utspiller seg i sakte film i boligmarkedet, sa Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen i stortingshøringen om kommuneproposisjonen i dag.
1. Bruk ledig kapasitet i byggenæringen til å bygge studentboliger, flyktningeboliger og eldreboliger
2. La flyktninger bo midlertidig i boligene
3. La eldrebølgen og studentene overta boligene når flyktningene flytter
I tillegg: Bruk ledig kapasitet i byggenæringen til å kickstarte arbeidet med ENØK-oppgradering av boliger iht kommende regler i EUs bygningsenergidirektiv.
Hva er bakteppet?
Salget av nye boliger er snart like lavt som under bunnen av finanskrisen, og akkurat nå ser det mørkt ut i ny-boligmarkedet som trolig vil komme på et enda lavere nivå til sommeren.
Når salget av nye boliger faller såpass mye vil til slutt også boligbyggingen falle. Fallet er allerede i gang og vi ser allerede at flere i bransjen har begynt å permittere og å nedbemanne. Til høsten og i 2024 vil mange i bransjen miste jobben. Ledig kapasitet fører også til muligheter.
Hvorfor faller boligbyggingen?
Høye materialpriser på energi, stål, betong og trevirke har gitt tidenes hopp i byggekostnadene og en enebolig som kostet 4 milloner å bygge ved pandemistart har byggekost på nærmere 5,1 millioner nå. En blokkleilighet som kostet 5 mill å bygge ved pandemistart koster 6 mill å bygge nå.
Aldri før har nye boliger vært så dyre sammenliknet med brukte boliger og, folk er usikre og velger bort nye boliger som først er ferdige om to år.
Dette er mye vanskeligere å løse enn finanskrisen.
Hva skjer med bruktboligmarkedet når nyboligmarkedet stopper opp?
Folk kjøper brukt i stedet for nytt, men boligprisene har kun steget et halvt prosen de siste året, som vil si at vi har realboligprisfall.
Det er liten tilførsel av nye utleieboliger på grunn av lav lønnsomhet grunnet økt rente og økt skatt. Leieprisene har derfor steger over ti prosent det siste året, og hele tolv prosent i Oslo. Leieprisene vil fortsette oppover til utleie blir lønnsomt igjen. Den store befolkningsveksten vil også forsterke prisveksten.
Hva vil skje fremover?
Det er stor risiko for ubalanser i markedet, så på kort sikt er det etterspørselssiden som avgjør boligprisutviklingen. På lang sikt er det tilbudssiden gjennom boligbyggingen som avgjør.
Det blir mest sannlig vanskelige å bygge i distriktene grunnet varig høyere byggekostnader og pressområdene kan derfor oppleve ubalanser og stor prisvekst slik som Oslo på grunn av stort etterspørsel og lite tilbud.
Hva kan gjøres?
Nå er det på tide med motkonjunkturpolitikk i boligmarkedet. Det er ledig kapasitet blant boligbyggerne og man bør øke bevilgningene til bygging av studentboliger og flyktningeboliger og realisere ENØK-tiltak. Det er for eksempel mulig å se for seg kombinasjon av realisasjon av studentboligprosjekter og dekke et midlertidige behov for flyktningeboliger.