Eiendom Norges boligprisstatistikk for september 2022 viste historiens kraftigste septemberfall og tallene Boligprodusentene la frem på torsdag viser at salget av nye boliger så langt i år er det laveste siden finanskrisen.

Få solgte nyboliger i dag fører til at det bygges få boliger i morgen og dette er uheldig når befolkningen vokser kraftig og det trengs mange nye boliger.

For få boliger i forhold til behovet gir unødvendig høye boligpriser og problemet med å finne leieboliger.

Hva er så politikerens ansvar? 

Det er et politisk valg at streng utlånsregulering er opprettholdt på toppen av den høyeste renten vi har hatt på 11 år.

Streng utlånsregulering ble innført for å hindre økonomiske ubalanser fordi det var fristende å ta opp mye lån da renten var uvanlig lav. Nå har renten steget over et normalnivå eller såkalt nøytralt nivå. Det gjør folk mer forsiktige med å låne.

Bankene melder om synkende låneetterspørsel og synkende kredittvekst som ikke er så rart når færre får lån og de som får lån får mindre i lån. Streng utlånsregulering bærer mye av skylden og verst i så måte er kravet om at man skal tåle 5 prosent poeng renteheving.

5 prosent poeng på toppen av 4% rente betyr at bankene ikke kan gi lån til andre enn de som tåler 9% lånerente. Grupper som historisk har fått lån blir utestengt fra kredittmarkedet.

Ukjent territorium

Å opprettholde streng utlånsregulering på toppen av høyere rente er et eksperiment med boligmarkedet og finansiell stabilitet.

Vi er faktisk i ukjent territorium, da Norge aldri har hatt utlånsregulering når renten har var vært så høy.

Som om ikke det er nok vil den nye finansavtaleloven fra nyttår endre spillereglene for kredittgivning i Norge. Frarådingsplikten endres til avslagsplikt.

Bankene får med andre ord ikke muligheten til å strekke seg litt lengre for å hjelpe et nyskilt par med boliglån. Mange som i dag får lån vil få avslag fra nyttår. 

Sammen med høyere rente, ny finansavtalelov og dempet fart i økonomien vil streng utlånsregulering redusere nyboligsalget og boligbyggingen.

Nyboligsalget er allerede hardt rammet av usikkerhet og inflasjon.

De lave salgstallene Boligprodusentene har lagt frem gir bud om hva som vil komme.

Det er et demografisk behov for anslagsvis 30.000 boliger i året i en normalsituasjon. I tiden fremover kan behovet bli kraftig forsterket.

Ifølge UDI ankommer ca 40.000 ukrainske flyktninger i år. Neste år planlegger UDI for at det kommer ytterligere 30.000, dvs 70.000 på to år på toppen av ordinær befolkningsvekst.

Ekstra lav boligbygging og ekstra høy befolkningsvekst er oppskriften på problemer for boligmarkedet. Kampen om boligene vil hardne. De svakeste vil oftest stå igjen som tapere.

For å hindre finansiell ustabilitet og problemer i boligmarkedet må utlånsforskriften oppheves snarest mulig og senest fra nyttår.

Renten, ny finansavtalelov og svekket låneetterspørsel på grunn av forventet svakere arbeidsmarked og større økonomisk usikkerhet vil gjøre den jobben utlånsforskriften måtte gjøre da renten var uvanlig lav. Slik det var i årene før streng utlånsregulering ble innført for 5-6 år siden.