Innlegget ble først publisert på aftenposten.no 16. august 2020.

Man bør stille spørsmål ved om boligprisene i Norge er for høye før man går inn for å senke dem. Det avgjørende er ikke prisen, men om folk har råd til å kjøpe dem.

For dyrt? Neppe.

Sykepleierindeksen til Eiendomsverdi gir en god indikator på om det er for dyrt. I Bergen, Trondheim og Stavanger kan en enslig sykepleier kjøpe rundt 30 prosent av boligene, mens andelen er 55 prosent i Kristiansand og Skien. Dyrt -tja? For dyrt – neppe.

I Oslo er det utvilsomt for dyrt. Her kan sykepleieren kun kjøpe 3 prosent av boligene. Det er imidlertid feil å løse Oslos problemer med virkemidler som skader resten av Norge.

Boligprisene i Stavanger har steget 14 prosent de siste ti årene. De har egentlig sunket siden inflasjonen har vært høyere. Statens hjelp for å senke prisene trengs ikke.   

Det må bygges mer

I 2019 hadde Oslo 30 prosent av befolkningsveksten i Norge. Boligprisene har blitt høye fordi boligbyggingen ikke holder tritt. Den politiske innsatsen for å gjøre noe med problemet er for svak. Stor vekst krever kraftige tiltak.  

Løsningen på Oslos boligprisproblem er innlysende. Det må ikke skattes mer, men bygges mer. I Stavanger vil økt boligskatt skade boligmarkedet. Det er bedre å angripe årsaken enn symptomene. I stedet for mer boligskatt kan man lage bedre boligskatt.

Boligprisene i Norge har utviklet seg moderat i to-tre år. De vil de fortsette med fremover selv om det har vært et lite prisblaff i kjølvannet av nullrenten. Den enslige sykepleieren vil klare seg fint på boligmarkedet med mindre han flytter til Oslo. Der er boligene for dyre.  Det problemet er imidlertid lett å løse hvis politikerne virkelig vil.