Boligvisjoner for hovedstaden
Oslos nye byplansjef må ikke glemme primæroppgaven, nemlig å regulere nok boliger.
Dette innlegget sto opprinnelig på trykk i Aftenposten 26. september 2019.
2. september begynte Siri Gauthun Kielland som ny direktør for Plan- og bygningsetaten i Oslo. Hun er en nå av Norges mektigste med reguleringsmyndighet i et av Europas heteste eiendomsmarkeder. Til Aftenposten uttaler Kielland at det er særlig fire ting som opptar henne, nemlig «det grønne skiftet, innbyggerinvolvering, fargebruk i arkitekturen og det å skape gode møteplasser i fremtidens boligarkitektur.»
Preger boligprisene
Det er vel og bra, men byplansjefen må ikke glemme primæroppgaven, nemlig rollen som regulatorisk myndighet og markedsregulator i eiendomsmarkedet. For boligmarkedet er dette prekært, for hvor mye, hva og hvor kommunen regulerer for by- og boligutvikling har stor betydning for prisdannelsen i boligmarkedet.
Jeg tør påstå følgende: Hadde Oslo kommune regulert mer de siste 20 årene, ville boligprisutviklingen vært mer moderat. Forgjenger Ellen De Vibe har skrytt av at det er blitt bygget 60.000 boliger i Oslo siden år 2000. Det kan virke som mye, men det er ikke mer enn 3,5 bolig pr. nye innbygger i perioden og et stykke unna gjennomsnittet pr. bolig.
Forskning dokumenterer at det er sammenheng mellom boligpriser, graden av reguleringer og boligbygging. For Oslos del har disse sammenhengene vist seg som særlig påtrengende. Kommunen tillater seg en lang rekke lokale reguleringer i tillegg til plan- og bygningsloven. I rekken av veiledninger og normer er den omstridte leilighetsnormen den mest inngripende. Her bør den nye direktøren gjøre lempe opp på kravene, samt følge opp Boligvekstutvalgets forslag for mer boligbygging fra 2016.
Hvorfor forbud mot små boliger?
Hvorfor skal en storby som Oslo ikke få bygge boligtyper tilpasset byens særegne husholdningsstruktur? Og: Hvorfor skal Oslo praktisere et forbud mot å bygge boliger under 35 kvadratmeter, når resten av landet kan bygge 20 kvadratmeter? Det siste er det særlig grunn til å se på i lys av målet om et grønt skifte og boliginnovasjon. For å oppfylle klimamålene må vi bo mindre og dele på mer. Her har utbyggerne og kommunen mye å gå på. Sammen kan utbyggerne og kommunen skape spennende, arealeffektive og miljøvennlige boligområder. Miljø og innovasjon er viktig, men det er også tilstrekkelig boligbygging, og det siste vil regjeringen nå føre inn i plan- og bygningsloven. Grunnen er åpenbar: Reguleres det ikke nok, vil prisene kunne løpe løpsk. Vi må ha en tilstrekkelig reguleringsreserve for til enhver tid å kunne møte etterspørselen, og reservene bør minst dobles fra dagens nivå. Dette vil gjøre prisutviklingen i boligmarkedet mer moderat, noe som vil være godt nytt både for den finansielle stabiliteten og den norske boligmodellen. Med en moderat prisutvikling vil flere kunne bli boligeiere, og ta del i velferdsgode nummer en i det norske samfunnet, nemlig egen bolig.
Det må ikke den nye byplansjefen glemme i rekken av alle andre ambisjoner.