Behov for helhet i boligbeskatningen
- Regjeringen må ta grep om helheten i boligbeskatningen, ikke bare justere på deler av den, sa kommunikasjonssjef Erik Lundesgaard til Stortingets finanskomité om statsbudsjettet 2020.
Se høringen her (ca.1.05.00 ut i sendingen)
Takk muligheten til å komme.
Regjeringen vil redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021.
Bruken av kommunal eiendomsskatt har vokst betydelig det siste tiåret.
Men regjeringens endringer de siste årene har foreløpig ikke faktisk redusert eiendomsskatten, fordi mange kommuner har svart på regjeringens innstramminger med retaksering av bolig og fritidsboliger.
Eiendom Norge mener regjeringen må ta opp igjen forslaget om å fjerne kommunenes mulighet til å selv taksere– et forslag som ble forhandlet ut i fjorårets budsjett etter forhandlingene med Krf.
Kommunal taksering av bolig og fritidsbolig er sløseri med samfunnets ressurser når Skatteetaten allerede takserer de samme boligene til formuesskatteformål.
I 2014 leverte Scheel-utvalget sine råd til regjeringen om blant annet en omlegging av bolig- og eiendomsbeskatningen.
De foreslå blant annet å avskaffe den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften.
Eiendom Norge støtter reduksjonen av den kommunale eiendomsskatten, men etter vårt skjønn er dette er ikke tilstrekkelig.
Regjeringen må ta grep om helheten i boligbeskatningen og følge opp rådene til Scheel-utvalget.
Ifølge Prop 1 LS estimeres subsidiene til boligeierne til 27,8 milliarder i 2019. I tillegg kommer fradragsretten for gjeldsrenter.
Subsidiene til boligeierne er store og omfattende og boligbeskatningen er flerfoldig og tilfeldig.
Boliglånsforskriften som fra nyttår skal videreføres for fjerde gang gjør en debatt om boligbeskatningen påtrengende fordi forskriften setter en grense for hvor rik man må være for å få glede av de norske skattesubsidiene til boligeierne.
I forskjellsdebatten vi har hatt de siste årene er elefanten i rommet boligbeskatningen.
Ifølge sykepleierindeksen, som vi utgir, kan en sykepleier i 2019 kun kjøpe 3 til 5 prosent av boligene omsatt på det sentrale Østlandet.
Dette betyr at store yrkesgrupper er utstengt fra boligmarkedet på her.
En slik utvikling er usosial, fordi det tvinger mange til å bli leietakere og samtidig være med gjennom skatter og avgifter å finansiere subsidiene til boligeierne.
Eiendom Norge mener vi må ha en reform boligbeskatningen som senker terskelen for å boligeier, legger bedre til rette for finansiell stabilitet og fordeler beskatningen av bolig jevnere utover alle boligeierne.
I dagens skatteopplegg har særlig den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften store svakheter. Verken den kommunale eiendomsskatten eller dokumentavgiften tar hensyn til inntekt og gjeld.
Dessuten er fordelingsvirkningene, særlig av dokumentavgiften, uheldig. Dokumentavgiften er i realiteten er en beskatning av flytting, som ikke bare rammer arbeidsmobiliteten. Den rammer også i særlig grad unge mellom 20 og 40 år i etableringsfasen, som er de som flytter oftest.
Vårt nær provenynøytrale forslag er derfor et skatteskifte mellom kommunal eiendomsskatt og dokumentavgiften med full formuesbeskatningen av primærbolig.
Dette vil gjøre boligbeskatningen mer rettferdig og bærekraftig og samtidig senke terskelen for å bli boligeier.
Vi må våge å diskutere innretningen av den norske boligbeskatningen og regjeringen må ta grep om helheten, ikke bare justere på deler av den.
