Fra sommeren 2022 har det vært brems i nyboligsalget, og det til tross for et demografisk boligbehov på 30.000 boliger i året. Vi styrer nå mot at det kun settes i gang bygging av 11.000 boliger i 2023. Det er om lag 30 prosent under bunnen av finanskrisen hvis vi korrigerer for befolkningsveksten.

Finanskrisen fikk store konsekvenser, og bidro til et boligunderskuddet og at boligprisene steg nesten 13% i 2016 og hele 23% i Oslo.

Sterk boligprisvekst ga også stor gjeldsvekst og fare for finansielle ubalanser. Det førte til streng utlånsregulering fra 2017. De som ikke var rike nok skulle ikke få lån. Det har bidratt til fall i andelen som eier bolig.

Boliginvesteringene har sunket lenge

Det er skadelig for arbeidsmarkedet fordi det blir for få boliger.

Finanskrisen ble løst raskt med kloke politiske grep, men førte til 2-3 år med lav boligproduksjon.

Det ga underskudd av boliger mot behovet da Norges Bank satte ned renten med 1 prosentpoeng der de trengs – og uten velfungerende boligmarked fungerer arbeidsmarkedet dårligere. Arbeid+bolig=Sant.

Eksempelvis kan boligmangel gjøre bolig for dyrt, som i Oslo.

Eller: Det kan også føre til mangel på steder å huse ansatte, som for batterifabrikken i Arendal og fiskeindustrien på Andøy.

Nå bidrar lav boligbygging også med negativ impuls på BNP.

Problemet forsterkes av feilslått politikk for å svekke boliginvesteringene. Solberg- og Støre-regjeringene innførte ekstra formuesskatt for sekundærboliger for å vri investeringene til påstått mer produktive næringer.

Det har virket og gir lavere boligbygging, færre utleieboliger og høyere husleie. Enda mer skadelige forslag har kommet fra Rødt med støtte fra SV: Husleietak, det ble en fiasko i Berlin.

Utleierne i Berlin ville ikke leie ut mer når de fikk husleietak og mer en halvparten av utleieboligene forsvant fra markedet.

De har ikke kommet tilbake til tross for at domstolene satte husleietaket til side som grunnlovstridig. Hjelpen til leietakerne ble straff i stedet.

Finanskrisen ble løst raskt av gullkortet fra finansminister Kristin Halvorsen i Stoltenberg-regjeringen

Skadene finanskrisen påførte boligmarkedet ble likevel store og de kan gjenta seg til tross for at situasjonen er alvorlig mangler statsbudsjettet tiltak I notatet vi har sendt inn har vi syv forslag til forbedringer. 

Eiendom Norges tiltak for økt boligbygging:

Mer midler til Husbankens grunnlån til boligbyggere. Den forslåtte økningen på 3 milliarder er for lite. Det er i tider som nå Husbanken skal være en motkonjunkturbank, samtidig som de bidrar til det grønne skifte med enda mer energieffektiver boliger.

Kommunale boligkjøp i nyboligmarkedet. Staten må utstyre kommunene med låneordninger og tilskkudd slik at de kan kjøpe boliger i nyboligprosjekter for å få i gang byggingen

Lavere formuesskatt på sekundærboliger. Ekstraskatten på sekundærboliger må fjernes fordi den skader  boligbyggingen og de som leier

Bygging av flere studentboliger der behovet er størst. Bevilgningen til 1650 studentboliger i 2024 er for lite. Enda flere studentboliger vil gi lavere vekst i leieprisene og avlaste presset på det ordinære leiemarkedet. Målet bør være 3000 årlig.

Fra elbilstøtte til boligstøtte. Elbilstøtten bør gradvis fjernes og overføres for å utløse potensialet for å spare 10TWH i eiendomsmassen.

Kost-nytt gjennomgang av byggereglene. De lave rentene de siste 15 årene har fordekket de reelle kostandene med de omfattende kravene til nye boliger. Byggereglene må kost-nytte evalueres med mål om å redusere byggekostnadene i Norge.

Avskaffelse av utlånsforskriften. Med normalisering av renten har forskriften gått ut på dato. Inflasjonen fører også realgjeldsnedgang og derav økt finansiell stabilitet. Høyere pris på penger begrenser i seg selv faren for finansielle bobler.