Reisebegrensninger og lave renter under pandemien ga historisk mange fritidsboligsalg. Økningen fra 2019 til 2020 var på nesten 40%. I årene som fulgte falt omsetningstallet tilbake og har hittil i 2023 vært det laveste siden 2015, se figur 1.

Antall fritidsboliger lagt ut for salg har derimot ikke falt like mye, hvilket i sum gir en høyere tilbudsside i markedet. Kan det tenkes at mange av de som kjøpte fritidsbolig under pandemien angret på kjøpet?

Endret familiesituasjon eller endrede preferanser kan selvfølgelig forekomme, derfor må vi sammenligne «angreandelen» med tidligere år, kall det «den naturlige angreandelen». Vi bør imidlertid ikke forvente å finne veldig store tall. På grunn av transaksjonskostnader vil trolig kun en liten andel selge igjen innen kort tid.

For å finne angreandelen undersøker vi andelen av alle fritidsboligomsetninger tilbake til 2009 som er lagt ut for salg igjen innen utløpet av det påfølgende året. Det siste året vi får statistikk for er dermed 2021. Dette var også det siste året med rekordsterke volumer.

Figuren nedenfor viser resultatet.

Figuren viser at den naturlige angreandelen historisk har ligget rundt halvannen prosent, med en økning de siste årene. Vi ser også en viss økning fra 2020 til 2021, altså at en større andel av de omsatte fritidsboligene er blitt lagt ut for salg. Denne økningen er likevel liten og gir begrenset støtte til vår hypotese. Forhåpentligvis er dette et tegn på at selv om noen flere av hyttekjøperne har angret seg har de fleste likevel tatt høyde for de økte utgiftene. I mediene kunne vi tidligere i år lese om økt tilbud av fritidsboliger for leie1 . Kanskje har mange derfor snarere valgt å legge fritidsboligen ut i leiemarkedet enn å selge den?

Oppsummering

I denne månedens Fakta om boligmarkedet har vi undersøkt om de som kjøpte fritidsbolig under pandemien har angret seg i ettertid. Ved å sammenligne med tall fra tidligere år finner vi ikke støtte for denne hypotesen.