Fra 1 januar 2025 innførte regjeringen lettelser i utlånsforskriften. Egenkapitalkravet ble redusert fra 10 til 15 prosent, samt at forskriften ble gjort varig.

Særlig det siste er en viktig endring, da forskriften siden 2015 har vært midlertidig med to års varighet og påfølgende evaluering av Finanstilsynet. Fremover blir det opp til Finansdepartementet og regjeringen å vurdere når forskriften skal evalueres. 
Det var gode grunner for å innføre kredittrasjonering i 2015, da gjeldsveksten var høy. Det er dessuten dokumentert at sterk gjelds- og boligprisvekst kan utløse store tilbakeslag i økonomiene. I dag er situasjonen en annen, og både verdensøkonomien og norsk økonomi står overfor andre utfordringer. 

Norsk økonomi må også forstås i lys av våre egne forutsetninger som eierlinjen i boligmarkedet, husholdningenes evne og vilje til å bære gjeld, samt demografiske endringer i befolkningen. Mye av gjeldsveksten de siste årene skyldes blant annet at de over 55 år har økt sin gjeldsbelastning. 

Flere utviklingstrekk tilsier det er gode grunner å avskaffe utlånsforskriften. 

For det første har gjeldsveksten vært fallende over lengre tid og i 2024 hadde vi den laveste gjeldsveksten i Norge siden 1990-tallet. 

For det andre har rentenivået økt og vi skal mest sannsynlig ikke tilbake til lavrentetiden fra 2008 til 2012. Et høyere rentenivå i seg selv vil redusere gjeldsveksten og risikoen for finansielle utbalanser.

For det tredje fikk vi i 2022 en ny finansavtale-lov som gir bankene en avslagsplikt for lånesøkere uten tilstrekkelig kredittevne. Tidlligere hadde bankene kun en frarådningsplikt. Det gjør riskoen for uansvarlig utlån fra bankene liten, da banken vil måtte bære risikoen om de gjør det.

Dessuten er det dokumentert en rekke uheldige bieffekter av forskriften, blant annet:

•    Selveierraten har falt med 1,1 prosentpoeng siden forskriften ble innført i 2015. 
•    Forskriften skaper større avhengighet av arv for å bli boligeier i Norge.
•    Forskriften gjør sårbare husholdninger med boliglån mer sårbare, fordi den svekker deres likviditet.

Eiendom Norge mener derfor regjeringen må ta initiativ til å evaluere forskriften innen utløpet av 2026, både fordi den har mistet sin begrunnelse, men også fordi det over tid vil være umulig å opprettholde eierlinjen med slik rasjonering av kreditt.