Flyttemønstrene i Norge er påfallende stabile, og følger et mønster hvor unge voksne mellom 20 og 40 flytter hyppig. Etter fylte 40 år faller flyttefrekvensen markant og gruppen 60 pluss er de som flytter minst av alle aldergruppen. Flytter man ikke før man er 60 år er det liten sannsynlighet for at man flytter før man er nødt til det, grunnet behov for omsorgsbolig.

Støre mobilitet i gruppen 60 pluss vil være positivt for dynamikken i boligmarkedet og en mer samfunnsøkonomisk lønnsom utnyttelse av den eksisterende boligmassen. Mange seniorer blir boende i store boliger og bor på et areal som de ikke lenger trenger fordi barna har flyttet ut. Det hadde vært mer fordelaktig om flere seniorer flyttet i mindre boliger, og frigjorde store boliger for barnefamilier. I takt med at gruppen 60 pluss vil bli større på grunn av eldrebølgen vil større mobilitet i denne gruppen være positivt for samfunnet for øvrig. Det vil både frigjøre familieboliger, samtidig som det vil gjøre det enklere for eldre å bo hjemme lengre.

Større mobilitet i gruppen 60 pluss fordrer at det finnes et marked med boliger tilpasset denne gruppens behov. Det er derfor vesentlig at kommunene som markedsregulator i boligmarkedet tar høyde dette for ved regulering.

Mange eldre bor allerede i egnet bolig som mangler tilgjengelighet. En del av løsningen er støtte til tilgjengelighetstiltak som heis i eksisterende blokkbebyggelse. Flere samfunnsøkonomiske analyser viser at kommunene kan spare store utgifter til dersom eldre bor lengre hjemme fordi de får heis.

Eiendom Norge mener både staten og kommunene må utrede hvilke tiltak det offentlige kan gjøre for å stimulere til økt flytting blant senior-befolkningen, og at seniorbefolkningen har boliger med god tilgjengelighet.