Norge har i dag et av verdens mest effektive boligmarkeder, men det er fortsatt et forbedringspotensial særlig innen kommunale og offentlige tjenester for eiendomssektoren. En hel-digital bolighandel er både miljøvennlig og gjør bolig- og eiendomsmarkedet mer effektivt.

Det er i dag stor variasjon i kvaliteten på kommunenes plan- og bygningstjenester. Dette gjelder både kvaliteten på kommunal eiendomsinformasjonen og muligheten til å faktisk hente ut informasjon. Blant annet er det svært ulik oppfølging av ulovligheter i forbindelse med byggearbeider og endringer i de ulike kommunene. Når en eiendom skal selges får megler ikke alltid en bekreftelse på at alt er i orden uten at det foreligger ferdigattester og tegninger som viser at eiendommen som skal selges er oppført i henhold til gitte tillatelser. Mange eiendommer selges derfor uten ferdigattest og tegninger.

Offentlige data må bli bedre

Kvaliteten på de offentlige eiendomsdataene både fra Kartverket og kommunene må derfor få høyere høy kvalitet. Kommunene, som lokale matrikkelførere, må sørge for matrikkelføringen skjer på en enhetlig måte. Føringsinstruksen for Matrikkelen regulerer kommunens arbeid her, og den er detaljert og omfattende. Samtidig er det stor variasjon i hvordan kommunene praktiserer denne instruksen. Spesielt er det store forskjeller for hvilke datafelter som registreres og hvordan og om de i det hele tatt oppdateres.

Mangel på ressurser har ført til at det ofte føres et minimum av informasjon og at data om eiendommer ikke oppdateres ved endringer. Etter vårt skjønn må det en nasjonal dugnad til for at eiendomsinformasjonen i matrikkel blir korrekt. Staten må definere hvilke elementer som har prioritet og som gjør at kvaliteten på disse elementene har felles god standard for alle eiendommer og bygg over hele landet uavhengig av kommune.

Arkivene må digitalisering

Enkelte kommuner har utviklet gode digitale tjenester som leverer opplysninger raskt. Andre kommuner har manuelle tjenester. Eiendomsmeglingsforetak er storforbrukere av informasjon fra norske kommuner, da foretakene etter Lov om eiendomsmegling har en undersøkelses- og opplysningsplikt for en rekke forhold ved eiendommen som selges. For de om lag 150 000 eiendommene som selges i Norge årlig må informasjon eiendommene innhentes fra kommunen. I enkelte kommunen kan gå mange uker å hente ut opplysninger. I mange kommuner er arkivene i tillegg svært mangelfulle.

Dessuten er det forbundet med kostnader, da kommunene tar betalt for informasjonen. På tross av dette fraskriver kommunene seg ansvar for innholdet i informasjonen. Dette betenkelig, og Eiendom Norge mener for at forbrukere må sikres mer pålitelig informasjon fra kommunene. Gjennom satsning på digitalisering må også kvaliteten og ansvaret for opplysningene avklares.

Det er et stort behov for et løft i digitaliseringen av kommunale arkivtjenester for plan og bygg. Og staten bør åpne opp Altinn som kommunikasjonsplattform mellom eiendomsmegler og kommunene i likhet med hvordan Altinn i dag benyttes i den digitale kommunikasjonen mellom bank, eiendomsmegler og Kartverket i forbindelsen elektronisk tinglysing.