Tunge krav til et problem som ikke finnes
- Fordelene opp mot ulempene er i for liten grad vurdert, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge om forslagene til endringer i eiendomsmeglingsforskriften.
Manadag 26. januar leverte Eiendom Norge sitt høringssvar til forskriftsendringen.
Les Eiendom Norges høringssvar her (PDF, 313KB).
- Dette er godt forankrede vurderinger som vi har tatt som en samlet bransje. Når vi er samstemte på tvers av foretak som konkurrerer i markedet, er det fordi konsekvensene av forslagene er reelle og betydelige, sier han.
Ingen har lidt tap
Han peker særlig på forslaget om å øke sikkerhetsstillelsen til 100 millioner kroner, med et minstebeløp på 25 millioner kroner per formidling.
– Det har aldri vært et eneste tilfelle der partene i bolighandelen har lidt tap som følge av manglende sikkerhet for klientmidler, påpeker Lauridsen.
Han viser til at risikoen allerede er godt håndtert gjennom eksisterende ordninger, blant annet innskuddsgaranti i bank, forsikringer hos meglerforetakene og skjerpede operasjonelle krav.
– Forslaget innebærer i realiteten en dobbelt sikring av en risiko som ikke har materialisert seg, sier han.
Ifølge Eiendom Norge vil endringen kunne føre til kostnadsøkninger på opptil 70 prosent for bransjen, kostnader som i siste instans vil belastes boligkjøpere og -selgere.
– Når kostnadene er høye og nytten nærmest fraværende, er det vanskelig å se hvordan dette er god reguleringspolitikk, sier Lauridsen.
Flere gode forslag
Eiendom Norge støtter flere av forslagene i høringen, blant annet kravet om at rettshjelpere må søke konsesjon for å drive eiendomsmegling og videreføring av krav til politiattest. Samtidig advarer organisasjonen mot detaljregulering som kan skape praktiske problemer i budrunder.
– Forslaget om en minste akseptfrist på 30 minutter, regnet fra når megler mottar budet, skaper flere utfordringer enn det løser, sier fagsjef i Eiendom Norge Hanne Nordskog-Inger.
Hun mener dagens praksis, der meglere oppfordrer til minimum 30 minutters frist, fungerer godt og gjør ytterligere regulering unødvendig.
Eiendom Norge er også kritisk til forslag om journalføring og innsyn i bud som ikke har vært lov å formidle.
– Å synliggjøre bud som aldri har vært reelle i budrunden, kan skape mistillit og misnøye hos både selger og kjøper, sier Nordskog-Inger.
Må utredes bedre
Eiendom Norge ber departementet om å foreta grundigere kost–nytte-vurderinger før regelverket endres.
– God regulering forutsetter at man faktisk kan dokumentere behovet. Det savner vi i flere deler av dette forslaget, sier Lauridsen.
– Vårt klare budskap er at trygg bolighandel og en effektiv eiendomsmeglingsbransje ikke er motsetninger, men det krever reguleringer som er treffsikre, proporsjonale og godt utredet, avslutter han.
