Boligpolitikk blir et viktig valgkamptema.

Bakgrunnen er boligkrisen med det dramatiske fallet i boligbyggingen fra og med 2023 og Støre-regjeringens mål om å bygge 130 000 boliger innen 2023.

Les Eiendom Norges politiske program for perioden 2025-29 her.

Hvilke boligpolitiske saker har kommet seg inn i partiprogrammene i år?

Og: Hva mener de forskjellige partiene er nøkkelen for å skape et mest mulig velfungerende boligmarked?

Vi har samlet de viktigste sakene med partienes standpunkter og formuleringer fra programmene.

🏠 Utlånsforskriften / Boliglån



Arbeiderpartiet:
«Vurdere endringer i utlånsforskriften for å gjøre det lettere for unge og vanskeligstilte å komme inn i boligmarkedet.»

Senterpartiet:
Gi banker mer skjønn til å tilpasse egenkapitalkravet i områder med lav boligverdi.
→ De nevner ikke «utlånsforskriften» direkte, men ønsker økt fleksibilitet i praksis.

SV:
SV nevner ikke utlånsforskriften direkte, men vil:
Regulere bankenes kredittgivning for å begrense spekulasjon og gi førstegangskjøpere bedre tilgang.
At Husbanken igjen skal kunne tilby vanlige boliglån til privatpersoner.
Etablere en sameieordning i Husbanken for personer med betalingsevne, men uten egenkapital.

MDG:
MDG nevner ikke utlånsforskriften direkte, men de vil:
Utrede endringer i skattefradraget for boliglån som virkemiddel for å utjevne forskjeller mellom leietakere og eiere.
Gjøre startlån mer gunstig for førstegangsetablerere.
Frita førstegangskjøpere for dokumentavgift for å senke terskelen inn i boligmarkedet.

Rødt:
Rødt omtaler ikke utlånsforskriften direkte. De ønsker imidlertid å "styrke det offentliges rolle i boligsektoren" og å bygge ikke-kommersielle boligmodeller som alternativ til spekulativt eierskap.

Høyre:
• Gi fleksibilitet for førstegangskjøpere og de med betjeningsevne, men som mangler nok egenkapital
«Høyre vil videreføre boliglånsforskriften, men sørge for at det åpnes for mer fleksibilitet for førstegangskjøpere og personer med god betjeningsevne, men manglende egenkapital.»

Fremskrittspartiet:
• Fjerne utlånsforskriften og det statlige egenkapitalkravet for boliglån
• La bankene selv vurdere enkeltpersoners og familiers låneevne
→ Mener dagens regler skaper en todeling i markedet og fører til behov for offentlig startlån

Venstre:
• Fjerne egenkapitalkravet for førstegangskjøpere
→ De nevner ikke «utlånsforskriften» direkte, men adresserer konsekvensene.
«Venstre vil fjerne dokumentavgiften og egenkapitalkravet for førstegangskjøpere slik at det blir enklere for unge å komme inn på boligmarkedet.»

KrF:
KrF vil:
«Vurdere avvikling av utlånsforskriften.»

🏘️ Leiemarked og husleieloven

Arbeiderpartiet:
«Styrke husleieloven og leietakeres rettigheter.»

Senterpartiet:
Vil sikre et velfungerende leiemarked, men nevner ikke husleieloven direkte.
Mener det er lite attraktivt å drive kommersiell boligutvikling i deler av landet grunnet lav lønnsomhet.
Vil bruke Husbanken aktivt, styrke kommunenes rolle, og bygge flere studentboliger.

SV:
Styrke leietakeres rettigheter
Gjeninnføre lovfestet makspris for husleie i kommunalt eide boliger
Forby korttidsutleie som Airbnb i pressområder
Gi kommunene forkjøpsrett på boliger og sikre lang botid ved tvangssalg

MDG:
Programmet omtaler ikke Husleieloven eksplisitt.
De ønsker tiltak for å sikre trygge, langsiktige og rimelige leieboliger og vil styrke det ikke-kommersielle leiemarkedet.

Rødt:
Rødt vil:
– "styrke leietakeres rettigheter gjennom Husleieloven"
– "forby usaklig oppsigelse av leieforhold"
– "etablere maksimumspriser på leie i pressområder"
– "innføre leieprisregister"
– "etablere ikke-kommersielle utleieboliger i regi av kommuner og stat".

Høyre:
Høyre nevner ikke husleieloven direkte, men har flere tiltak for å stimulere leiemarkedet:
• Øke muligheten for utleie i borettslag
• Skatteinsentiver for boligutleie
• Bygge utleieboliger for vanskeligstilte
«Øke makstiden for utleie av borettslagsleiligheter fra tre til fem år.»
«Innføre saldoavskrivning for boligutleie, for å stimulere til at flere vil leie ut bolig.»
«Innføre en tilskuddsordning for utleieboliger som kan hjelpe vanskeligstilte grupper inn på boligmarkedet.»

Fremskrittspartiet:
Frp vil:
• Liberaliserte krav til utleieenheter og sekundærboliger
→ Begrunnelsen er å unngå at tekniske krav øker leiepriser
• Husleieloven er ikke nevnt i programmet
→ Frp har ingen konkrete forslag for styrking av leietakers rettigheter

Venstre:
Venstre vil:
• Gjennomgå husleieloven
• Tilpasse byggeforskrifter for utleieboliger
• Øke tryggheten og rettighetene til leietakere
«Gjennomgå husleieloven og tilpasse byggeforskrifter for å gjøre det mer attraktivt å bygge utleieboliger samtidig som det blir tryggere å være leietaker.»
«Tydeliggjøre rettighetene til leietakere, og øke botrygghet for familier i leiemarkedet.»

KrF:
KrF vil:
• Sikre tryggere og mer stabile leieforhold for barnefamilier.
• Legge til rette for langtidskontrakter i samarbeid med ideelle aktører.
• Øke tilgjengeligheten av universelt utformede leieboliger.
• Gjennomgå leiepraksis som svekker botrygghet.
«Sikre barnefamilier som leier bolig mer forutsigbare og stabile rammer rundt sitt boforhold.»
«Legge til rette for samarbeid mellom kommunene og ideelle aktører som Frelsesarmeen for å sikre langtidskontrakter til leietakere på boligmarkedet.»

🏡 Alternative boligmodeller (leie-til-eie, tredje boligsektor m.m.)

Arbeiderpartiet:
«Videreutvikle og vurdere ulike modeller som gjør det lettere å komme inn i boligmarkedet, som leie-til-eie og andre boligkjøpsmodeller.»

Senterpartiet:
Senterpartiet skriver konkret at de vil:
«Støtte bruk av leie-til-eie-modeller i boligmarkedet».

SV:
En tredje boligsektor med prisregulerte selveierboliger og ikke-kommersielle leieboliger
Sameieordning i Husbanken som alternativ til vanlig eierskap
Rimelige boliger eid av kommunen eller ideelle aktører

MDG:
MDG nevner ikke modellen leie-til-eie direkte, med de går inn for:
At kommuner skal kunne kreve allmennboliger i nye utbygginger – boliger med lavere husleie og ikke-kommersielt eierskap.
Utvidet bruk av Husbanken og sterkere boligsosial politikk.

Rødt:
Rødt vil:
– "bygge en tredje boligsektor uten profittmotiv"
– "støtte leie-til-eie-modeller og prisregulerte borettslag"
– "bruke kommunal tomtepolitikk for å sikre varig rimelige boliger".

Høyre:
Høyre nevner ikke uttrykkelig «leie til eie», men vil:
• Prøve ut nye boligmodeller og styrke startlånsordningen
«Legge til rette for flere boligkjøpsmodeller som kan hjelpe flere inn i boligmarkedet.»
«Teste ut pilotprosjekter for alternativt startlån i Husbanken, med nedbetaling og eierandel som øker over tid.»
«Prøve ut nye boligmodeller for personer med særskilte boligbehov.»

Fremskrittspartiet:
• Frp nevner ikke «leie til eie» eller andre alternative boligmodeller
→ Programmet har en klar eierlinje, med mål om at flest mulig skal eie egen bolig

Venstre:
• Tilrettelegge for modeller som leie-til-eie
• Bruke startlån og tilskudd mer aktivt
«Venstre vil sikre at flere unge og vanskeligstilte får muligheten til å kjøpe bolig. Det kan skje gjennom bedre ordninger for startlån, tilskudd og tilrettelegging for alternative modeller som leie-til-eie.»

KrF:
• Satse på leie-til-eie som en løsning for lavinntektsgrupper.
«Ha bedre finansieringsordninger for bolig for grupper med lav inntekt gjennom å se på bostøtteordninger, leie til eie-prosjekter og økt husbankfinansiering.»

💰 Skatt, boligskatt og dokumentavgift.



Arbeiderpartiet:
«Beholde skattenivået samlet sett», men gjøre skattesystemet mer rettferdig.
«De som har mest, skal bidra mer. De med vanlige og lave inntekter skal ikke få økt skatt.»
Dokumentavgiften ikke nevnt i programmet.

Senterpartiet:
Vil beholde skattenivået omtrent som i dag.
Vil skjerme primærbolig for formuesskatt.
Vil redusere formuesskatt for eiere av små og mellomstore bedrifter.
Ønsker forutsigbare og rettferdige skatteregler.
Dokumentavgiften er ikke nevnt eksplisitt i programmet, men partiet er generelt for å redusere avgifter, særlig der avgifter virker sosialt skjevt.

SV:
Innføre fordelsbeskatning av primærbolig med romslig bunnfradrag
Redusere skattesubsidier til eiendom
Skjerpe skatt på sekundærboliger og fritidsboliger
Gi kommunene mulighet til høyere eiendomsskatt på slike boliger
Dokumentavgiften er ikke nevnt eksplisitt i programmet

MDG:
Beholde eiendomsskatten som lokal inntektskilde, og tillate differensierte satser for primær- og sekundærbolig.
Utrede boligskatt og endringer i rentefradrag på boliglån.
Innføre en nasjonal eiendomsskatt på næringseiendom.
Frita førstegangskjøpere for dokumentavgiften.

Rødt:
– "øke beskatningen av sekundærboliger og boligspekulasjon"
– "innføre et mer rettferdig boligskattesystem"
Dokumentavgiften er ikke direkte omtalt i programmet.

Høyre:
«Fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.»
«Øke bunnfradraget i formuesskatten for alle.»
«Ikke gjeninnføre arveavgiften.»
Dokumentavgiften ikke omtalt eksplisitt i programmet.

Fremskrittspartiet:
• Fjerne formuesskatten helt
• Avvikle eiendomsskatten
→ Ønsker kraftige kutt i skatter og avgifter som rammer eiendom og bolig
Fjerne dokumentavgiften
→ Kaller den usosial og vil ha den bort som en del av skattelettelser for folk flest

Venstre:
• Fjerne dokumentavgiften → For å senke terskelen for førstegangskjøpere.
• Fjerne formueskatten på arbeidende kapital.
• Avvikle BSU-ordningen
«Venstre vil fase ut BSU-ordningen og heller bruke pengene på tiltak som treffer unge med lave inntekter og reelt behov for støtte.»

KrF:
• Fjerne formuesskatten på arbeidende kapital
• Øke formuesskatt på de dyreste primærboligene
→ Eiendomsskatt, dokumentavgift og rentefradrag er ikke omtalt.
«KrF vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, og heller skattlegge dyre primærboliger sterkere enn i dag.»
Dokumentavgiften kke nevnt i programmet.

🏗️ Byggeregler og planprosesser

Senterpartiet:
Forenkle plan- og byggesakprosesser
Digitalisere og effektivisere systemet
Forenkle ved bruksendring fra fritidsbolig til bolig
Fremme småskala næringsvirksomhet ved enklere godkjenning
Styrke kommunene og begrense statlige innsigelser

SV:
Styrke plan- og bygningsloven for klima og natur
Hindre dispensasjoner som svekker naturvernet
Lovfeste arealnøytralitet og føre arealregnskap
Kreve universell utforming i boliger for å motta offentlig støtte
Ikke nevnt spesifikt endringer i tekniske byggeforskrifter, men er opptatt av sosial boligstandard og tilpasning for eldre

MDG:
Gjennomgå byggereglene for å stille strengere klima- og energi- og miljøkrav.
Innføre nasjonale arkitekturstandarder som inkluderer klimavennlige bygg, sirkulære løsninger og estetikk.
Revidere plan- og bygningsloven for å tillate kommuner å stille krav om utslippsfri byggevirksomhet.
Gjennomgå krav til universell utforming.

Rødt:
– "innføre passivhus eller nullutslippsstandard som hovedregel for nybygg"
– "sikre høye miljø- og kvalitetskrav i byggsektoren"
– De omtaler ikke forenkling av regler, men legger vekt på kvalitet.

Høyre:
Høyre har mange forslag om forenkling av regelverk:
«Forenkle plan- og bygningsloven og redusere statlige krav og innsigelser.»
«Iverksette et nasjonalt forenklingsprogram for boligbygging i kommunene.»
«Pilotere bruk av kunstig intelligens i byggesaksbehandling.»
«Redusere eller fjerne gebyrer ved fristbrudd i kommunal byggesaksbehandling.»

Fremskrittspartiet:
• Forenkle plan- og bygningsloven
• Redusere statlig detaljstyring og krav i teknisk forskrift
• Gjøre det lettere å bygge i distriktene og omregulere eiendom
• Liberaliserte regler for hybler, utleie og tomter
→ Har sterkt fokus på å gjøre det enklere og billigere å bygge og eie bolig

Venstre:
• Gå gjennom nasjonale krav som hemmer boligbygging
• Redusere statlige innsigelser
• Gjøre studentbolig til eget reguleringsformål
«Venstre vil gå gjennom nasjonale krav som vanskeliggjør boligbygging i byer [...]»
«[...] gjøre studentbolig til et eget reguleringsformål etter Plan- og bygningsloven.»
«Venstre vil også sikre en mer restriktiv og forutsigbar innsigelsespraksis fra nasjonale myndigheter [...]»

KrF:
• Øke digitalisering og ta i bruk KI i plan- og byggesaksbehandling
• Opprettholde tydelige nasjonale krav til bokvalitet og bomiljø
• Fremme sosial kontakt, fysisk aktivitet og miljøvennlige løsninger
«KrF vil sikre økt digitalisering i saksbehandlingen av plan- og byggesøknader og ta i bruk mer kunstig intelligens.»
«KrF vil videreføre tydelige krav til boliger og uteområder i regelverket, slik at bokvalitet ikke overlates til markedet alene.»
«[Boligområder bør] fremme sosial kontakt og møteplasser, [...] gi tilgang til lekeplasser og arenaer for fysisk aktivitet og friluftsliv, [...] bidra til lavt klimaavtrykk [...] og legge til rette for reiser til fots, med sykkel og kollektivtrafikk.»

⚡ ENØK og energieffektivisering

Arbeiderpartiet:
«Skape 20 TWh ny energi innen 2030 gjennom energieffektivisering og lokal produksjon.»
«Sikre at alle husholdninger har tilgang til gode energieffektiviseringsordninger.»
«Styrke Enova.»
«Stille krav om bedre utnyttelse av overskuddsvarme.»

Senterpartiet:
Ser ENØK som første skritt mot lavutslippssamfunnet
Vil bruke strøm smartere og satse på lokal energi (sol, bioenergi, termisk)
Mener dette også reduserer press på strømnettet og naturen
→ Men programmet inneholder ingen konkrete støtteordninger eller tallfestede mål for ENØK.

SV:
Ikke nevnt spesifikt under boligkapittelet.
Men SV er generelt opptatt av energieffektivisering som del av miljø- og bygningspolitikken.
I arealpolitikken nevnes bl.a. kompakt byutvikling og klimavennlig arealbruk, men ENØK som virkemiddel er ikke fremhevet eksplisitt i boligpolitikken.

MDG:
MDG foreslår en omfattende satsing:
Strengere krav og støtteordninger for energieffektivisering i bygg.
Gjøre Enova til virkemiddel for energikutt og lokal energiproduksjon.
Tilby grønne lån for energieffektivisering og solceller.
Offentlige bygg skal være nær-nullenergibygg.
Mål: Maks 56 TWh elforbruk i bygg innen 2030.

Rødt:
– "styrke Enova og gi støtte til energitiltak som varmepumper og solceller"
– "gi gratis energirådgivning til husholdninger"
– "prioritere lavinntektshusholdninger i støtteordninger".

Høyre:
Høyre ser energieffektivisering som viktig for både klima og kraftbalanse:
«Energieffektivisering er det tiltaket som kan styrke kraftbalansen på kortest mulig tid.»
«Høyre vil åpne for at Enova kan støtte også kjent og moden teknologi.»
«Videreføre CO₂-kompensasjonsordningen, men med større vekt på investeringer i energieffektivisering og utslippsreduksjon.»

Frp:
• Videreutvikle skatte- og avgiftslettelser for ENØK-tiltak for privatpersoner og næringsliv
• Forske mer på bergvarme som energisparende tiltak
→ Vil ha langsiktige og forutsigbare insentiver, men motsetter seg særnorske energiskatter

Venstre:
• Satse på ENØK i husholdninger og næringsliv
• Innføre skattefradrag for ENØK-tiltak
• Styrke Enova og Klimasats
«Satse på energieffektivisering (ENØK) i alle sektorer, særlig bygg/anlegg og i hjemmet, for å nå målet om 10 TWh effektivisering innen 2030.»
«Innføre skattefradrag for ENØK-tiltak i egen bolig.»
«Sørge for at Enova har støtteordninger til ENØK-tiltak i både industrien og husholdninger.»
«Styrke Enova og Klimasats som virkemidler for å nå klimamålene.»

KrF:
• Stimulere til økt strømsparing for husholdninger og næringsliv
• Sikre strømstøtteordning som også fremmer investering i energieffektivisering
→ De nevner ikke Enova direkte
«Effektivisere bruken av energi og stimulere til økt strømsparing for forbrukere og næringslivet.»
«Videreføre en strømstøtteordning som skjermer forbruker fra de verste pristoppene samtidig som det stimuleres til investering i energieffektivisering i egen bolig.»