8. september velges et nytt storting for perioden 2025-29.

Eiendom Norge har gjennom våren arbeidet med å oppdatere og videreutvikle vårt program.

Les alle sakene og programpunktene her.

Boligkrisen blir avgjørende

– En ny regjering fra høsten 2025, uansett politisk farge, vil få boligkrisen i fanget, sier sjef for kommunikasjon og politikk, Erik Lundesgaard.

– Boligbyggingen i Norge har falt med nesten 50 prosent siden toppen sommeren 2022. Og fordi boligbygging er et tankskip som tar lang tid å snu, vil dette påvirke norsk økonomi og boligmarkedet lenge – trolig helt frem til 2027 og kanskje så langt som til 2030, forklarer han.

– Skal vi få et velfungerende nybyggmarked, må byggekostnadene ned. Det krever at vi reduserer kravene til boligbygging. I tillegg må kommunene faktisk ville tilrettelegge for boligbygging, og da må de ha en bærekraftig kommuneøkonomi. Mange kommuner sliter nå med høy gjeld, og enkelte nedprioriterer faktisk boligbygging fordi det er en utgift på kort sikt. Dette blir en svært viktig sak for en ny boligminister de kommende årene, sier Lundesgaard.

– På lang sikt er tilstrekkelig boligbygging helt avgjørende for den norske boligmodellen. Skal folk flest fortsatt kunne eie sin egen bolig, må vi ha et velfungerende nyboligmarked med bygging i takt med behovet, sier han.

Enda mer trygt og effektivt transaksjonssystem

I april vedtok Stortinget omsider endringer av lov om eiendomsmegling etter det grundige utredningarbeidet i NOU 2021: 7 Trygg og enkel eiendomsmegling, hvor blant andre Eiendom Norges fagsjef Hanne Nordskog-Inger var representert.

– Det var positivt at regjeringen omsider sendte enkelte av forslagene fra utvalget til Stortinget i vår, og fikk flertall for strengere egnethetskrav til fullmektiger og oppgjørsmedarbeidere, samt forbud mot hemmelige bud. Men det ligger fortsatt mange gode forslag i skuffen som bør følges opp – særlig en rekke forenklingsforslag som vil gjøre bolighandelen enda mer effektiv. Vi har allerede verdens mest effektive system for kjøp og salg av bolig, men det finnes fortsatt ting som kan forbedres og forenkles, sier han.

– Vi skal jobbe for at en ny regjering tar opp igjen mange av disse forslagene, sier Lundesgaard.

– Dessuten må lovverket for eiendomsmeglingsbransjen henge bedre sammen på tvers av de ulike lovene og departementene som "eier" dem. Det gjelder særlig arbeidet med å motvirke økonomisk kriminalitet i boligmarkedet, hvor det er flere inkonsekvenser i lovverket – blant annet knyttet til bransjens plikter og muligheter til å etterleve kravene på en effektiv måte.

Les Eiendom Norges pressemelding lov om eiendomsmegling ble endret her.

Skattreform og husleielov

Flere saker som har betydning for boligmarkedet er enten utsatt eller under arbeid i regjeringen. Det gjelder særlig skattereform og endringer i dagens husleielov.

– Boligminister Kjersti Stenseng (Ap) har allerede lagt de mest ytterliggående forslagene fra husleielovutvalget til side, men hva som faktisk vil bli foreslått, er fortsatt uklart. Uansett vil et lovforslag i denne saken trolig komme til Stortinget raskt i høst. Gitt de store bevegelsene i utleiemarkedet de siste årene – både i leiepriser og tilgjengelige utleieboliger – er dette en viktig sak for boligmarkedet som helhet, sier Lundesgaard.

Våren 2023 la statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) skattutredningen fra Torvik-utvalget i skuffen.

– Når skatt og skattesystem nå er en så viktig sak i valgkampen, tror vi en ny regjering, uansett sammensetning, raskt vil ta opp igjen arbeidet med en skattereform. Dersom dagens Ap-regjering fortsetter, vil de trolig søke et bredere forlik i Stortinget, ettersom det er lite sannsynlig at flertallet med Ap, Sp og SV består. Blir det borgerlig flertall med Frp som største parti, tror jeg et slikt forlik er lite sannsynlig. Da vil Frp heller søke flertall for en skattereform blant de borgerlige partiene, sier han.

– For oss er det viktig at vi fortsatt har et skattesystem med moderat boligbeskatning.

– Dokumentavgiften bør avskaffes fordi den hever terskelen for å bli boligeier og i stor grad rammer unge. Formuesskatten på bolig og eiendom bør også reduseres. Det vil være særlig paradoksalt å fjerne «arbeidende kapital» fra skattesystemet.

– For det første vil det bety at det kun er vanlige boligeiere som må betale formuesskatt. For det andre vil det skape merkelige skjevheter i systemet, hvor en privat eid utleiebolig får formuesskatt, mens en eid via aksjeselskap ikke får det. Da er det bedre å redusere eller fjerne formuesskatten jevnt over, avslutter Lundesgaard.