Professor Ragnar Torvik overleverte i dag til NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem til finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp).

Utvalget foreslår en rekke endring av skattesystemet generelt og en rekke endringer av boligbeskatningen spesielt.

Blant forslagene er:

  • Utvalget anbefaler at det innføres skatt på fordel ved bruk av egen bolig som fases inn over noe tid, slik at det gis tid til tilpasning.
  • I tillegg foreslår utvalget et system for gevinstbeskatning av egen bolig med mindre omgåelsesmuligheter enn dagens regler, der gevinster ved salg av reelle primærboliger fortsatt skjermes.
  • Utvalget foreslår også at skattefritaket for fritidsboliger oppheves. Utvalget mener at en slik omlegging skaper rom for å fjerne eller redusere dokumentavgiften. 

- Det er uklokt å skjerpe beskatningen så mye som utvalget foreslår. Norsk boligbeskatning er skjerpet betydelig de siste årene og vi mener den for øyeblikk ligger på et riktig nivå, sier Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen.

- Skattesystemet bør fortsatt legge til rette for boligeiernskap både av hensyn til arbeidslinjen og mindre ulikhet. Derfor må boligbeskatning ha bedre fordeling mellom alle boligeiere. I dag betaler unge ufordelaktig mye gjennom dokumentavgiften, da det er disse som flytter oftest, sier han.

- Vi i Eiendom Norge har et bedre forslag til en provenynøytral endring av skattesystemet, nemlig et boligskatteskift. Dokumentavgiften og kommunal eiendomsskatt avskaffes i bytte mot høyere formuesbeskatning av primærbolig, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.

Les Eiendom Norge boligskattereform med tall fra statsbudsjett 2023 her.

Bedre fordeling og lavere terskelen for boligeie 
Eiendom Norge har fått NyAnalyse til å regne på forslaget, og beregningene viser at forslaget er provenynøytralt med en reduksjon i formueskatterabatten på bolig fra dagens 75% av likningsverdien for boliger under 10 millioner til 30%.

- Gevinstene av forslaget er store, og det vil spesielt gi en mye bedre fordelingen av skattebyrden på bolig enn i dag, sier han.

Lauridsen utdyper:

- Fordi dokumentavgiften er blitt en så betydelig del av norsk boligbeskatning innebærer dette at unge i etableringsfasen betaler en uforholdsmessig stor andel av boligbeskatningen i Norge.
 
- Unge mellom 20 og 40 er de som flytter mest og derfor også de som betaler mest boligskatt.

- Dette er uheldig fra et fordelingsperspektiv mellom generasjonene og det er uheldig for muligheten til å faktisk bli boligeier i seg selv. Med utlånsforskriftens rigide krav til egenkapital fungerer i praksis dokumentavgiften som ekstra egenkapitalkrav som betales som avgift til staten.

- Fjernes dokumentavgiften senkes terskelen for å bli boligeier i Norge og vi får mindre ulikhet, konstaterer han.

Økt finansiell stabilitet
Siden den internasjonale finanskrisen 2007-08 har finansiell stabilitet med bærekraftig utvikling i boligpriser og gjeld blitt stadig viktigere. Og en mer bærekraftig boligbeskatning er en del av dette arbeidet.

- For Norges del innebærer det hovedsakelig at likningsverdisystemet for bolig og fritidsbolig forbedres i takt hva som er den reelle markedsverdien. Dagens upresise system gjør at boligbeskatningen i praksis er regressiv. Jo dyrere bolig, jo mer upresis verdi og jo større rabatt i formuesbeskatningen av bolig. 

- Det er uheldig både fra rettferdighetsperspektiv, da like verdier skal beskattes likt.  Det er også være uheldig fra et finansiell stabilitets perspektiv, da det kan gi gal allokering av kapital i svært dyre boliger, sier Lauridsen.

- Med vår skattemodell vil vanlige boligeier faktisk få en skattereduksjon, men de med dyrere bolig og lav gjeld må betale noe mer, sier han.

Mer transparens som bonus

- En bieffekt av forslaget er at det enkelt kan innføres tinglysingplikt i Norge når dokumentavgiften bortfaller. Det er et svært viktig tiltak for økt transparens i eiendomsmarkedet, sier Lauridsen.

De siste årene har arbeidet mot økonomisk kriminalitet i bolig- og eiendomsbransjen blitt intensivert og både banker og eiendomsmeglingsforetak har fått en rekke oppgaver innen hvitvaskingskontroll.

- At tinglysning er frivillig ordning er en svakhet i det norske eiendomsmarkedet. En plikt til å tinglyse eierskap til eiendom i Norge vil bøte for den hvitvaskingsrisikoen i det norske eiendomsmarkedet som blant annet Tax Justice Norway har identifisert, avslutter Lauridsen.