Arrangementet fant sted på Madam Reiersen i Arendal og temaet var: Hvordan senke terskelen for å bli boligeier?

Årsaken til bekymringen er den norske boligbeskatningen i kombinasjon med boliglånsforskriften som setter høyere krav til inntekt og egenkapital når man skal kjøpe bolig.

Forskriften setter et tak for hvor rik man må være for å få glede av de norske skattesubsidene av boligeierne.

Det hele startet med innledninger av professor og forskningssjef Erling Røed Larsen i Eiendomsverdi AS og administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.

Høye boligpriser – et Oslo-fenomen

Erling Røed Larsen åpnet med å forklare at det er umulig å forstå boligmarkedet uten to faktorer. Renten og oljen.

– Renten er atomknappen i boligmarkedet. Dersom renten gjør et hopp så gjør boligprisene også et hopp enten opp eller ned.

Oljen formen prisene på skjermet sektor i Norge. Skjermet sektor blir dyrt etter en oljeboom, sa Røed Larsen.

– Det er høye priser i Norge, men det er hovedsaklig høye priser på Østlandet.

Det er også tydelig i den såkalte sykepleier-indeksen utarbeidet av Eiendomverdi.

– Sykepleierindeksen viser at en sykepleier, som i denne sammenheng er representant for en offentlig ansatt med gjennomsnittlige inntekter, nå kun kan kjøpe 4 prosent av boligene i Oslo, mens hun kan kjøpe hele 40 prosent av boligene tilgjengelig i Bergen, 31 i Trondheim og 37 prosent i Stavanger.

Innledning av administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian V. Dreyer. Foto Peder Tollersrud.

Bolig er et velferdsgode

Eiendom Norge-direktør Christian Vammervold Dreyer brukte sin innledning på å utdype at den norske boligmodellen er et velferdsgode som er viktig å bevare.

– Det er en politisk målsetting på tvers av de politiske partiene å beholde den norske boligmodellen hvor vi eier vår egen bolig, men den blir satt på spill hvis vi gjør det vanskeligere for unge og førstegangskjøpere å komme inn i boligmarkedet, konkluderte Dreyer.

Historisk viser erfaringen at både boligprisene, befolkningsveksten og boligbehovet svinger mye, spørsmålet er hvordan vi kan skape en mer dynamisk tilbudsside, avsluttet Dreyer.

Boligdebatt: Fra venstre: Mudassar Kapur (H), Karin Andersen (Sv), Rigmor Aasrud (Ap), Sivert Bjørnstad (Frp) og Erik Lundesgaard (Eiendom Norge).

Enig om boliglånforskriften, uenig om Husbanken

Så var det duket for boligdebatt.

I panelet satt stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp), stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H), stortingsrepresentant Rigmor Aasrud (Ap) og stortingsrepresentant Karin Andersen (Sv).

Det var bred enighet om at boliglånsforskriften, som ble fornyet i juni, er et fornuftig tiltak, og diskusjonen gikk fort over til å handle om Husbankens rolle.

– Vi mener regjeringen må bevilge mer penger til Husbanken og at den må bli mer aktiv i å gi startlån til unge som ikke kommer seg inn på boligmarkedet, sa Karin Andersen (Sv).

Rigmor Aasrud fra Arbeidepartiet kastet seg på.

– Det skal være et supplement til næringen som betjener store deler av boligmarkedet nå. Jeg forstår ikke regjerings skepsis til Husbanken, konkluderte en frustrert Aasrud.

– Løsningen er neppe å gi befolkningen mer gjeld, svarte Sivert Bjørnstad (Frp) fra finansministerens eget parti.

Han fortsatte å forklare at det allerede bevilges masse midler til Husbanken, og at det går til de mer vanskeligstilte i samfunnet.

-Det er ikke en menneskerett å eie en bolig på Grünerløkka, sa Bjørnstad kontant, og presiserte at det finnes mange muligheter for dem som ikke har nok egenkapital til å kjøpe bolig innenfor Ring 3 i Oslo.

Mudassar Kapur (H), benyttet muligheten til å rose regjerings arbeid med bygging av flere boliger og arbeidet med de tekniske kravene (TEK17), som regjeringen har innført, som gjør det enklere og billigere for utbyggerne å bygge flere boliger.

Salen på Madam Reiersen med panelet i bakgrunnen. Foto: Peder Tollersrud.

Se flere bilder fra arrangementet her.