Innledning

Fast eiendom er en attraktiv form for plassering av utbytte fra den kriminelle økonomien. Fast eiendom er også egnet til å tilsløre midlers opprinnelse, og eierskap til utbytte fra straffbare handlinger. 

En situasjon som stadig oftere oppstår i praksis, er at kjøper ønsker å betale kjøpesummen fra flere enn én bankkonto – og at en eller flere av innbetalingene stammer fra tredjepersoner, det vil si personer som ikke er part i kjøpekontrakten.

I denne artikkelen skal vi særlig omtale disse praktiske problemstillingene som flere meglere opplever i forbindelse med oppgjøret: 

  • Dersom salgsoppgave/budskjema/kontrakt inneholder vilkår om at kjøpesummen skal innbetales fra en konto som kjøper selv eier eller disponerer, har eiendomsmegler da en selvstendig adgang – eller plikt – til å avvise innbetalingen fra tredjepersons konto og kreve omgjøring av betalingen, uavhengig av om det foreligger konkrete indikasjoner på mistenkelige forhold etter hvitvaskingsloven? 
  • Hvilke plikter har megler dersom det foreligger mistanke om at innbetalingen kan stamme fra svindel. Utløser dette eventuelt noen plikt til politianmeldelse?

Hva er risikomomentene ved tredjepartsbetaling?

Hva er en tredjepartsbetaling?

Som tredjepartsbetaling omtales her hel eller delvis innbetaling av kjøpesummen fra andre enn kjøper av eiendommen. Midlene kan kommer fra en bankkonto som ikke tilhører kjøper eller innbetales på andre måter. 

Forklaringer kjøper gir på innbetalinger fra andre kan eksempelvis være:

  • Foreldre eller øvrig familie som dekker deler av kjøpesummen som gave eller lån,
  • Ektefelle/samboer som ikke er part i kontrakten,
  • Selskaper tilknyttet kjøper,
  • Utenlandske tredjepersoner, eller
  • Ukjente tredjepersoner som kjøper oppgir som «venn», «arbeidsgiver» eller «skyldner.

Oppgjørsmåter som risikomomenter etter hvitvaskingsregelverket

Visse tredjepartsbetaling kan representere indikator på mistenkelige forhold etter hvitvaskingsregelverket, blant annet av disse årsaker:

  • Den reelle rettighetshaveren til eiendommen kan skjules bak en stråmann som formell kjøper.
  • Kriminelt utbytte kan introduseres i den legale økonomien gjennom tilsynelatende legitime overføringer fra personer som omtales som familie og venner, og fra foretak som kjøper tilsynelatende har tilknytning til. 
  • Innbetalingen og midlenes opprinnelse er vanskeligere å spore når betalingen kommer fra et annet sted enn fra kjøpers konto.
  • Risikoen for terrorfinansiering øker dersom tredjepersoner som er ukjent for megler, er involvert i eiendomstransaksjonen.

Opplysninger om betalinger fra tredjepersoner vil normalt føre til at kundeforholdet undergis forsterkede kundetiltak som følge av høy risiko. Dermed kan et normalt eller standard kundeforhold, endre karakter når kjøper opplyser at hele eller deler av kjøpesummen ikke betales fra kjøpers bankkonto. 

Det er ikke uvanlig at slike nye opplysninger om hvor kjøpesummen betales fra, gis av kjøper rett før eller i forbindelse med oppgjøret. 

Krav om kundetiltak for kjøper og tredjepersoner som betaler kjøpesummen

Noen av de regulatoriske kravene megler skal balansere er:

  • Eiendomsmeglingslovens krav til god meglerskikk og forsvarlig oppgjørshåndtering.
  • Hvitvaskingslovens krav om kundetiltak, risikoklassifisering av kundeforholdet, identifikasjon av reelle rettighetshavere, og kravet om at eiendomsmegler skal ha kunnskap om midlenes opprinnelse.
  • Megler- og oppgjørsmeglers undersøkelsesplikt, rapporteringsplikt og avsløringsforbud etter hvitvaskingsregelverket versus krav om opplysningsplikt overfor partene i eiendomshandel.
  • Håndtering av personopplysninger etter personopplysningsloven (GDPR), avhengig av formålet med behandlingen av personopplysningene.

Hovedregelen er at kundetiltak for kjøper skal gjennomføres før gjennomføring av oppgjør (Finanstilsynets rundskriv 11/2019 kap 7.2). I praksis bør kundetiltak for kjøper påbegynnes ved budaksept. 

Kjøpers identitet skal bekreftes på samme måte som for selger. 

Megler skal kartlegge formålet med kundeforholdet og transaksjonen, herunder:

  • om eiendommen er til eget bruk, utleie, investering eller videresalg,
  • om kjøper er en privatperson, et selskap eller opptrer på vegne av andre,
  • kjøpers finansieringsstruktur: bankfinansiert, egenkapital eller en kombinasjon.

Etter hvitvaskingsloven er kjøper meglers «kunde» i transaksjonen. Betalende tredjepersoner er i utgangspunktet ikke kunder (medkontrahenter), men kan være reelle rettighetshavere. 

Megler må vite hvilke fysiske personer som er reelle rettighetshavere. Det må blant annet avklares om reell rettighetshaver er politisk eksponerte personer. 

Eventuelle reelle rettighetshavere skal dessuten screenes mot sanksjonslister etter sanksjonsregelverket. 

Det er de fysiske personene som reelt sett kontrollerer eller finansierer kjøpet som skal identifiseres som reell rettighetshaver.

Megler skal gjennomføre rimelige tiltak for å:

  • Identifisere den betalende tredjepersonen.
  • Verifisere hvem tredjepersonen er på tilsvarende måte som kjøper der det er mulig og forholdsmessig.
  • Forstå relasjonen mellom kjøper og tredjepersonen. Er det snakk om familiebånd, lån, gave, oppgjør for gjeld, utbytte fra arbeidsforhold eller annet?
  • Vurdere om tredjepersonen er den reelle rettighetshaveren til eiendommen.

I mange situasjoner der tredjepersoner betaler hele eller deler av kjøpesummen, skal megler gjennomføre forsterkede kundetiltak.

 Det kan være flere risikomomenter som tilsier at kundeforholdet bør underlegges forsterkede kundetiltak dersom tredjeperson er involvert i kjøpet. 

Noen av de typiske situasjonene som gir behov for forsterkede kundetiltak er forårsaket av at tredjeperson: 

  • er utenlandsk juridisk eller fysisk person, eller person med utenlandsk statsborger eller tilknytning til høyrisikoland,
  • er politisk eksponert person (PEP) eller er nært familiemedlem til en politisk eksponert person eller kjent forretningsforbindelse til en PEP,
  • er et selskap med uklar eierstruktur,
  • har ukjent tilknytning til kjøper eller der relasjonsbeskrivelsen fremstår som lite troverdig.

Iverksettelse av forsterkede kontrolltiltak innebærer at megler skal innhente ytterligere dokumentasjon, foreta mer inngående undersøkelser av midlenes opprinnelse og eventuelt innhente godkjenning fra overordnet i eiendomsmeglerforetaket før oppgjøret gjennomføres.

Dersom megler ikke kan gjennomføre kundetiltak som nevnt, skal kundeforholdet avsluttes.

 I situasjoner der megler ikke kan gjennomføre kundetiltak, skal oppgjøret som en hovedregel, ikke gjennomføres.

Endring av oppgjørsmåte uten at det er indikasjoner på noen mistenkelige forhold 

I situasjoner der megler oppfatter at oppgjørsmåten representerer mistenkelige forhold som ikke kan avkreftes, er hovedregelen at megler skal rapportere forholdet til FIU som ledd i meglers rapporteringsplikt etter hvvl § 26. I slike situasjoner kan megler be FIU om å stanse en transaksjon. 

Gjennomføring av mistenkelige transaksjoner skal utføres etter hvvl § 27. Dette omtales ikke videre i denne artikkelen.

Den problemstillingen som er nevnt innledningsvis, forutsetter det at det ikke foreligger noen mistenkelige forhold.

Spørsmålet er dermed om megler kan returnere beløp som kommer fra andre enn kjøper der det for eksempel er lagt føringer i salgsoppgaven om at kjøpesummen må innbetales fra en konto som kjøper eier eller disponerer – under forutsetning av at det ikke foreligger mistenkelige forhold. 

Spørsmålet faller dermed utenfor undersøkelses- og rapporteringsplikten etter hvitvaskingsregelverket.

Slike situasjoner må løses med bakgrunn i eiendomsmeglingsloven og andre lovbestemmelser/forpliktelser som følger av oppdraget og avtaleinngåelsen mellom megler og partene i eiendomshandelen. Partene har stor grad av frihet til å velge hvilke oppgjørsmåter som skal avtales. Vi går ikke nærmere inn på disse problemstillingene her. 

Svindeltilfeller og krav om politianmeldelse 

Foran er det reist spørsmål om hvilke plikter megler har dersom det foreligger mistanke om at innbetalingen kan stamme fra svindel, og om dette utløser noen plikt for eiendomsmegler til å inngi politianmeldelse.

Det er ingen generell plikt om å inngi politianmeldelse ved mistanke om straffbare forhold. Det er likevel en plikt til å avverge visse alvorlige straffbare forhold, ofte omtalt som avvergingsplikten (straffeloven § 196). Avvergingsplikten gjelder ikke ved mistanke om økonomisk kriminalitet. 

Selv om megler oppdager tilfelle av dokumentfalsk under utføring av megleroppdraget, har derfor ikke megler noen plikt til å anmelde forholdet. Svaret på spørsmålet er derfor at det ikke er noen plikt for megler om å politianmelde mistanke om svindel.

I situasjoner der megler mistenker dokumentfalsk eller svindel i forbindelse med en eiendomshandel, er det reglene om undersøkelsesplikt etter hvitvaskingsloven § 25 og rapporteringsplikt etter hvvl § 26 som får anvendelse. Vi går ikke nærmere inn på disse pliktene her.

Nektelse av å gjennomføre oppgjøret

Rett til å nekte

Megler og oppgjørsmegler har rett til å nekte å gjennomføre oppgjøret dersom kundekontroll ikke kan gjennomføres tilfredsstillende, jf. hvvl. § 21 første ledd:

Dersom kundetiltak, herunder eventuelle påkrevede forsterkede kundetiltak, ikke kan gjennomføres, skal rapporteringspliktige ikke etablere kundeforholdet eller utføre transaksjonen. 

Dersom megler har mistanke om hvitvasking knyttet til oppgjøret, er det ingen plikt til å gjennomføre oppgjøret. Det gjelder selv om kundetiltakene etter hvitvaskingsloven kan gjennomføres. 

Megler kan risikere straffeansvar for hvitvasking etter straffeloven § 337 selv ved uaktsomhet (jf straffeloven § 340). Det er et alminnelig rettsprinsipp om at en avtale er ugyldig dersom den strider mot lov og ærbarhet (NL 5-1-2). Etter avtaleloven § 36 kan avtale om eiendomshandel settes helt eller delvis til side dersom avtalen er i strid med god forretningsskikk. 

Nektet oppgjør er en inngripende handling med kontraktsrettslige konsekvenser, og beslutningen bør dokumenteres grundig og forelegges foretakets ledelse.

Kontraktsrettslige konsekvenser

Dersom megler nekter å gjennomføre oppgjøret som følge av hvitvaskingslovens krav, betyr det ikke nødvendigvis at kjøper har misligholdt kjøpekontrakten. 

Kjøper kan på sin side gjøre gjeldende mislighold dersom megler urettmessig nekter å gjennomføre oppgjøret. Megler må derfor ha et forsvarlig og dokumentert grunnlag for en eventuell nektelse av å gjennomføre oppdraget.