Plan- og byggesaker er ved siden av barnehager, grunnskole og eldreomsorg i dag kommunenes viktigste oppgaver.

Eiendomsmeglingsforetak, som jeg representerer, er storforbrukere av informasjon fra norske kommuner, fordi vi etter eiendomsmeglingsloven har en undersøkelses- og opplysningsplikt for en rekke forhold ved eiendommen som selges.

Disse opplysningene må hentes inn i kommunenes plan- og bygningsetater. Her er effektiviserings- og samordningspotensialet stort, for det er i dag enorm variasjon i kvalitet og service i kommunenes tjenester.

Enkelte kommuner har utviklet gode digitale tjenester som leverer opplysninger raskt. Andre kommuner er digitale sinker og bruker manuelle tjenester, hvor det kan gå mange uker å hente ut opplysninger. Dessuten er arkivene ofte svært mangelfulle. Derfor må det samtidig med kommunereformen etableres en nasjonal ikt-standard for plan- og byggesaksbehandling.

Dagens regime er lite effektivt, uforutsigbart og kostnadskrevende for forbrukere, boligbyggere og eiendomsmeglere. Dessuten innebærer dagens tilstand en betydelig risiko for manuelle feil. Dette er svært uheldig fordi det gjerne berører boligselgere som er i en kritisk situasjon – de har kjøpt ny bolig og skal selge sin eksisterende. Det offentlige påfører med andre ord borgerne risiko.

Nasjonalt definerte oppgaver og krav til kommunene i plan- og byggesaker er av kritisk betydning.

Ekspertutvalget og statsråd Jan Tore Sanner (H) bør se på hvordan effektivitet og et forutsigbart plan- og byggesaksregime kan etableres i alle norske kommuner. Det gjelder både arkivtjenester, god saksbehandling og politisk behandling. Sistnevnte er også vesentlig, for reformen må ta sikt på å forebygge korrupsjon og kameraderi.

Regulering av eiendom, kan ha stor økonomisk verdi, og i små kommuner sitter ofte politikerne svært nær beslutninger for egen, venner og bekjentes eiendom. Kommunereformen må derfor sørge for å gi oss kommuner med en kritisk størrelse, som gjør at de folkevalgte faktisk kan være inhabile i gitte saker.

Sist uke kom nyheten om at Arbeiderpartiet og nestleder Helga Pedersen er avventende, men positive til regjeringen og statsråd Jan Tore Sanners (H) varslede kommunereform. Sist uke møtte også seks kandidater for kommunesammenslåinger stortingspresident og Oppland-representant Olemic Thommessen (H) og statsråd Jan Tore Sanner (H).

Ordførere fra seks Valdres-kommuner var invitert til stortingspresidentens kontor for å diskutere samarbeid mellom kommunene, som samlet har omtrent 18 000 innbyggere. Valdres er et typisk eksempel på at dagens kommunegrenser ikke er tilpasset arbeidsmarkedet, næringslivet, kommunale oppgaver og samfunnet som sådan.

Valdres er et område i vekst og blant annet et av landets viktigste hytteområder. Én Valdres-kommune vil ha stor innvirkning på effektivitet i tjenestetilbudet for innbyggerne, bedre regional planlegging og på sikt også lavere driftskostnader i kommunen.

Regioner som Valdres med en uhensiktsmessig kommunestruktur og som samarbeider over grensene gjennom såkalt interkommunalt samarbeid, er det av mange av blant dagens 428 kommuner. Potensial for sammenslåinger og sterkere kommuner er med andre ord stort, når samarbeid på tvers av grensene allerede er etablert. Valdres-kommunenes positive holdning til sammenslåinger lover godt for kommunereformen.

Allerede i slutten av mars skal ekspertutvalget ledet av professor Signe Vabo legge frem en rapport som skal vurdere hvilke oppgaver fremtidens kommuner skal ha. Og i mai vil regjeringen ved Jan Tore Sanner (H) legge frem en kommuneproposisjon i Stortinget med målene for reformen og en plan for gjennomføring.

Det raske tempoet er svært positivt, for behov for en kommunereform er langt på overtid.

Denne artikkel sto opprinnelig på trykk i DN 17. januar, 2014.