Det omsettes i underkant av 150.000 boliger hvert år i Norge, omlag 120.000 av disse formidles via eiendomsmegler.

Bak dette tallet skjuler det seg et like stort antall kjøpere og selgere som gjør et av sitt livs største økonomiske disposisjoner.

Av de omsetningene som ikke gjøres via megler, er et betydelig andel eierskifter i familie og nære relasjoner, mens et mindretall er privat omsetning på det åpne marked.

Privat salg fremstilles som «kurant»
Andelen privat omsetning kan komme til å øke.

Finn.no er åpnet for privatpersoners annonsering av egen eiendom. I medier, og dels fra forbrukermyndigheter fremstilles det som «kurant» å gjøre salgsjobben selv.

Det fokuseres i hovedsak på muligheten for å spare kostnader ved å gjøre jobben selv.

Bekymringsfull utvikling
Etter min oppfatning er det bekymringsfullt og grunn til å advare mot en slik utvikling ettersom de private omsetningene ikke er underlagt de strenge regler som myndighetene har funnet nødvendig for å trygge at omsetning skjer i sikre, ordnede og effektive former.

Den enkelte boligselger har nok først og fremst tanke for hvilken salgssum han kan oppnå, og hvor mye meglertjenesten koster.

I et boligmarked med høy etterspørsel er det å oppnå en god pris kanskje den enkleste delen av jobben, og det er sikkert mange selgertalenter der ute som kan oppnå en bra salgssum på egenhånd.

Men det faktum at eiendomsmegling er så mye, mye mer enn å ta imot bud og bekrefte det høyeste budet, savnes imidlertid fra den generelle forbrukerdebatten.

Utfordringen er å få publikum bevisst på meglerstandens kompetanse og den risiko og det ansvar som følger med salg og kjøp.

Omdømmeutfordring
Det virker som det er en utbredt enighet om at eiendomsmeglingsbransjen har hatt en omdømmeutfordring.

Gjennom mange år har bolig generelt, og boligtvister spesielt, vært hett mediestoff. Eiendomsmegler blir lett stående som syndebukk både i redaksjonell omtale, og særlig i åpne kommentarfelt for leserne. Kommentarfeltene renner tidvis over av ensidige, negative karakteristikker som i en del tilfeller ligner ren hets.

Jeg skulle ønske at den offentlige forbrukerdebatten relatert til eiendomsmegling var mer reflektert og ført på et mer generelt nivå. Jeg vil derfor benytte anledningen til å si noe om saken.

Det store paradokset
Ved eiendomsmeglingsloven av 2007 er kravene til eiendomsmeglere og eiendomsmeglingsvirksomhet betydelig skjerpet.

Loven legger i større grad enn tidligere føringer for hvordan megleroppdraget skal utføres. Det er blant annet innført klare kompetansekrav for å sikre trygg boligomsetning.

Min bestemte oppfatning – basert på lang erfaring med avhendingstvister og mye kontakt med bransjeaktører – er at eiendomsmeglerbransjen har tatt omstillingen meget seriøst. Det legges ned et betydelig og systematisk kvalitetsarbeid i kjedene. Dette, sammen med økte kompetansekrav og en generell opprydding i rekkene, har etter mitt syn resultert i at bransjen generelt leverer betydelig bedre kvalitet enn før.

Når det er sagt, forekommer det fortsatt tilfeller der meglers handlinger eller unnlatelser er årsak til senere tvist og støy. Meglerstanden har all grunn til å være selvkritisk og ta lærdom av de tilfellene hvor noe har gått mindre bra eller galt.

Dette leder oss over i det store paradokset; parallelt med stadig skjerpede krav og mer detaljert regulering av eiendomsmegling, senest ved nye krav om skriftlighet ved budgivning, er det fritt frem for at hvem som helst kan «megle» sin egen bolig. Krav til kvalitet og kompetanse gjelder ikke i slike tilfeller. Det er heller ingen å fordele risiko og skyld på når det går galt. Eiendomsmeglere er for eksempel pålagt å stille en betydelig økonomisk sikkerhet, det er naturligvis ikke uten grunn.

Det er et betydelig gap mellom kravene til eiendomsmeglernes oppdragsutførelse, og mangelen på krav til ufaglærte privatpersoner som ønsker å gjøre jobben selv for å spare kostnader.

At lovgiver, forbrukermyndigheter, tilsynsmyndigheter og bransjen selv finner gode grunner for å ha en strengt regulert eiendomsmeglingsbransje, burde medføre større grad av refleksjon rundt privat omsetning.

Dårlig forbrukerpolitikk
Etter min oppfatning er det dårlig forbrukerpolitikk å fremstille privat omsetning som ukomplisert og uproblematisk. Forbrukerne, både selgere og kjøpere, fortjener å bli gjort oppmerksom på at det er en rekke fallgruver og økonomisk risiko involvert slik at de kan ta en informert beslutning om saken.

Eiendomsmeglers oppgave er å ivareta begge parters interesser på en balansert måte, i tråd med loven. Han skal ikke bare sørge for at kjøper får den informasjon han skal ha, det er også en viktig oppgave å beskytte den ukyndige selger mot egne feilvurderinger.

Merverdi ved bruk av megler!
Jeg håper meglere, med stolthet, formidler den merverdien bruk av megler representerer for oppdragsgiveren og potensiell kjøper. At omsetningen følger reglene i eiendomsmeglingsloven, hvis formål er sikker, effektiv og ordnet omsetning, er åpenbart en fordel for både kjøpere og selgere.

Fra mitt ståsted fremstår det som klart at eiendomsmeglingsbransjen har beveget seg et i langt steg i riktig retning etter 2007. Reglene har god begrunnelse og berettigelse.

Det kvalitetsmessige forspranget på private omsetninger er nå desto større.

***

Her kan du lese to nyere dommer som illustrerer i praksis at privatpersoner verken har, eller kan forventes å ha, like gode forutsetninger som megler:

Boligkjøper uten megler er risikosport

Pappas superlativ-bonanza førte datter til ansvar

Denne artikkelen er opprimmelig publisert hos Help Forsikring.