Byantikvar Janne Wilberg og direktør ved Oslo Bymuseum Lars Emil Hansen skriver i Aftenposten 2. juni at Oslos Kommuneplan 2030 «i realiteten [er] en ny saneringsplan for sentrum».

Påstanden er både historieløs og lite fremtidsrettet.

Hovedgrepet i kommuneplanen er å fortette Oslo innenfra og ut fremfor å bygge ut nye arealer. Etter Eiendom Norges syn er dette en klok strategi. Byutviklingsgrepene vi så i etterkrigstiden, der man spredde boligbyggingen ut i areal, var og er ikke god arealutnyttelse.

Økt fortetning av eksisterende byområder og fortetning rundt eksisterende kollektivknutepunkt er både god miljøpolitikk og god samfunnsøkonomi. Det vil føre til økt trafikkgrunnlag for dagens infrastruktur og spare samfunnet for mye penger.

Massiv befolkningsvekst

Oslo er i dag en av de raskest voksende byene i Europa. Det skyldes både urbanisering, innvandring og fødselsoverskudd. En slik situasjon er utfordrende, fordi det krever store offentlige investeringer, men først og fremst er det et tegn på den solide norske oljeøkonomien.

Oslos befolkning regnes å nå cirka 830 000 innbyggere i 2030 mot dagens om lag 630 000. I tillegg kommer veksten i Akershus, som i realiteten er en del av Oslo. Derfor er det alarmerende at boligbyggingen er lavest i disse to fylkene i Norge. Dette er en situasjon alle offentlige myndigheter må ta på alvor, også de antikvariske, fordi for lav boligbygging vil gi unødvendig høy boligprisvekst.

Vi ønsker oss selvsagt ikke tilbake til saneringen vi så på 60-tallet, men dagens verneregime som oppsto som en konsekvens av rivningsiveren den gang, bør være gjenstand for en politisk og faglig debatt.

At den nye kommuneplanen skal innebære et steg tilbake til et saneringsregime, er en påstand det er vanskelig å ta seriøst. I dag fortetter man mer klokt, noe vi for eksempel har sett på den gamle industritomten Vulkan i Oslo.

Må vi verne alt?

I dag er om lag hvert trettende bygg i Oslo på Byantikvarens Gule liste. Cirka 75 % av disse ligger i indre by. Det betyr at Byantikvaren vil få mye å gjøre når Oslos Kommuneplan skal settes ut i livet.

Alternativet er at de antikvariske myndigheter legger om sin vernestrategi og fremfor å ønske å verne alt, heller lager en prioritert liste over hva som er viktigst å verne. I dagens regime er en liten murstein, like viktig som hele Karl Johans gate. En slik strategi er ganske enkelt ikke bærekraftig, for en by i vekst vil alltid være i utvikling.

Vi bør ha et mer pragmatisk forhold til hva som bør vernes og hva som ikke trengs vern. En slik debatt er høyst nødvendig hvis Oslo og Norge skal klare å bygge nok boliger for å møte den historisk høye befolkningsveksten.

Byantikvaren og Oslo Bymuseum burde fremfor å gå baklengs inn i fremtiden heller spille på lag med Oslo Kommune, næringslivet og samfunnet for øvrig.


En forkortet versjon av dette innlegget sto på trykk i Aftenposten 6. juni 2014.