Årsaken er at vi ser den laveste 12 måneders veksten siden 2009. Det store spørsmålet blir da om vi nå ser en avdemping i boligprisene eller om dette kun er en liten pust i bakken, før prisene stiger igjen.

Vi har de siste årene pekt på det lave tilbudet når vi har forklart de stadige økende boligprisene. Det har vært en riktig forklaring, manglende boligbygging er hovedgrunnen til den prisveksten vi har sett. Dette er også årsaken til at boligpolitikk har blitt en brennhet sak i rikspolitikken. Hva vi i Eff mener Regjeringen må iverksette av tiltak kan du lese nærmere om her.

Men når prisene nå ser ut til å roe seg, selv om  tilbudssiden ikke har bedret seg, kreves det nye forklaringer.

Vi tror vi nå ser konturene av et marked der gjeldsbyrden har blitt så stor at folk flest tenker «nok er nok». Det er viktig at alle som kjøper bolig spør seg om de tåler en renteøkning på 5 %. Vi måler kontinuerlig folks betjeningsevne, og ser at en renteøkning på kun 3,5 % vil øke gjeldsbyrden til et nivå vi må tilbake til 80 tallet for å ha sett tilsvarende til. Og vi skal ikke lenger tilbake til 2008 for å finne rentenivåer som dette.

Dessuten vil vi i stadig økende grad merke Finanstilsynets egenkapitalkrav på 15 %, innstramming av startlånsordningen, bankenes mer restriktive utlånspolitikk og ikke minst de allerede varslede renteøkningene fra bankene.

Det siste vil ha en vel så mye psykologisk som økonomisk effekt, og psykologi er en faktor økonomiske eksperter har vanskelig for å ta inn i beregningsmodellene sine.

Vi går derfor inn i en tid hvor det blir stadig vanskeligere å være spåmann. Vi har nå et boligmarked med rekordhøye priser, der det går rekordraskt i de store byene og det er fremdeles et stort tilbudsunderskudd, det trengs nye boliger.

Men vi har samtidig nok gjeld i befolkningen, og hilser enhver avdemping velkommen, hvis det da ikke bikker til å bli nedgang.

Det er fristende å gå for helgardering på tippekupongen her, selv borteseier (prisnedgang) er lite sannsynlig.