Innlegget ble først publisert i DN 2. september 2025.

Byggingen er på historisk bunn

Boligbyggingen har ifølge Prognosesenteret vært på det lavest nivået siden 1946. Selv om det har vært visse lyspunkter falt nyboligsalget gjennom hele 2. kvartal. Nye boliger blir for dyre for folk fordi kravene til boligbygging har blitt for høye. En ny rapport fra Union viser at særnorske byggekrav alene fører til at det koster kr 16.500 mer å bygge en kvadratmeter bolig enn i Sverige. For en vanlig blokk betyr det 120 millioner kroner ekstra – kun fordi den står i Oslo og ikke i Stockholm. Når byggingen allerede ligger nede for telling, er det på grensen til galskap å pålegge utbyggere å bygge noe annet enn det folk faktisk etterspør. Slike pålegg gir ikke flere boliger, men færre. Vi trenger spader i jorda – ikke enda flere regler.

Feil medisin for levekårsproblemer

Forslaget begrunnes med behovet for stabile boforhold i levekårsutsatte områder. Men se på Søndre Nordstrand i Oslo eller Loddefjord i Bergen: de er dominert av kombinasjonen av borettslag og lite utleie. Likevel har områdene vedvarende utfordringer med lav utdanning, høy arbeidsledighet og barnefattigdom. Eierformen har ikke løst problemene.

Regjeringens egen utredning  fra Oslo Economics & NIBR konkluderer med at pålegg om borettslag «vil være lite treffsikre virkemidler» for formålet, og at krav til borettslag bygger på en «relativt uklar og i liten grad dokumentert» årsakssammenheng.. Til tross for dette, og selv om rapporten ble lagt frem allerede i 2021, har regjeringen ikke kunnet vise til ny forskning eller empiri som dokumenterer at slike planpålegg faktisk virker. Det gjør at grunnlaget bak forslaget fremstår like svakt i dag som da utrederne pekte på manglene.

Departementet innrømmer selv svakheten

I proposisjonen står det at mange levekårsutsatte områder allerede har høy andel borettslag, og at pålegg derfor «trolig er mindre aktuelt» der. Likevel fremmes et forslag som gir kommunene makt til å pålegge en eierform der problemene ikke ligger.

Et særnorsk eksperiment

Det er ingen land som gir kommunene rett til å kreve borettslag. Det er ikke så rart da kombinasjonen av manglende dokumenterbar effekt og skadevirkninger ikke er så attraktiv. Norge står i fare for å bli prøvekanin i et eksperiment uten internasjonal parallell – og uten dokumentert effekt.

Risiko for tregere prosjekter

Departementet innrømmer selv at medisinen kan gjøre pasienten sykere. I lovforslaget skriver de at krav om borettslag kan føre til tregere forhåndssalg og økt risiko for utbyggerne. Og vi vet hva det betyr i praksis: banker som blir mer tilbakeholdne, prosjekter som legges på is, og byggekraner som aldri kommer i gang. Når boligbyggingen er i krise, er det ikke rom for flere forsinkelser. Tvert imot trenger vi å fjerne hindrene som gjør at planlagte boliger aldri blir bygget.

Tvangsborettslag blir dermed et paradoksalt tiltak: Det lanseres som et grep for å skape bedre bomiljøer, men ender i realiteten med å gi færre boliger å bo i.

Hva bør gjøres?

Loddefjord i Bergen og Søndre Nordstrand i Oslo er ikke blitt levekårsutsatte fordi folk bor i feil eierform. De er utsatte fordi for mange står uten jobb, fordi for mange faller ut av skolen, og fordi integreringen går for sakte. Skal vi løfte disse områdene, må vi starte der utfordringene faktisk ligger: arbeid, utdanning, integrering og sosial mobilitet. Borettslag kan være en god ordning – men bare når folk selv ønsker det og det springer ut av etterspørselen. Å bruke planverket til å tvinge fram eierformer er ikke annet enn symbolpolitikk. Det angriper overflaten, mens problemene under blir stående urørt. Det er som å male fasaden på et hus med råttent panel. Det ser penere ut en stund, men ingenting er egentlig løst.

Konklusjon

Regjeringen bør legge Prop. 161 L i skuffen. Vi trenger færre hindre for boligbygging, ikke nye. Vi trenger flere boliger, ikke eksperimenter. Og vi trenger tiltak som faktisk treffer de reelle levekårsutfordringene – ikke tvangsborettslag.