For to og et halvt år siden falt salget av nye boliger brått og nå får vi den laveste boligbyggingen siden 1946. For ett år siden advarte vi Storting og regjering om at staten ikke hadde fanget opp det dramatiske fallet i boliginvesteringene. 

I statsbudsjettet for 2024 ventet man for eksempel et fall på moderate 4 prosent.

Nå har derimot pipen fått en annen lyd. I statsbudsjettet for 2025 er fallet i 2024 anslått til 17 prosent på toppen av det som i følge SSB var historiens største fall i i fjor.

Regjeringen er fortsatt optimister og tror på 12 prosent vekst i 25. Det er etter Eiendom Norges oppfatning en like stor prognosebom som i fjor.

Det er nemlig først nå entreprenørene bygger seg tom på gamle prosjekter. Det vil føre til at aktiviteten synker i første halvår neste år.

Selv om rentenedgang utover i nest år vil stimulere etterpørselen etter nye boliger er det lange ledetider. Byggingen vil først startes i 2026 og ferdigstilles i 2028. Svake boliginvesteringer vil gi lavere BNP enn det regjeringen anslår. Det er så langt anslagsvis 40.000 boliger som ikke blir bygd pga krisen. Da blir trangere i døra i boligmarkedet enten man skal kjøpe eller leie.

Dessuten rammes arbeidsmarkedet hardt fordi koblingen mellom arbeidtaker og arbeidsgiver blir dårligere når det mangler boliger der arbeisplassene befinner seg.

Jeg vil fokusere på to tiltak for å dempe krisen:

Husbanken som motkonjunkturbank 

Dagens låneramme går tom lenge før året er omme og regjeringen har foreslått et kutt. Lån til bygging av nye boliger bør i stedet økes fra 8 milliarder til 20 mrd, det vil si at samlet låneramme økes fra 29 milliarder til 41 milliarder. Det koster knapt staten noe, men vil bety mye for boligbyggingen

Fjern utlånsforskriften

Det er lov å spise usunn mat, drikke alkohol og røyke. Det er imidlertid ikke lov å gi boliglån til alle selv om de har råd til lånet og utlånsforskriften er årsaken. Dette til tross for at finansavtaleloven uansett forbyr bankene å gi lån til andre enn de som har tilstrekkelig betjeningsevne. 

Utlånsforskriften forbyr dem nemlig å gi lån til mange låntakere med betjeningsevne som er «skyldige» i å ikke være rike nok. Man har trodd at forbudet reduserer risikoen for finansielle ubalanser og sårbarheten i husholdningene. 

Nå viser forskningslitteraturen at man langt på vei har tatt feil. Forskningen viser nemlig at forskriften har liten effekt på finansielle ubalanser. Andre virkemidler er mer egnet.

Forskningen viser også at forskriften gjør sårbare husholdninger mer sårbare og dessuten fører den til økt ulikhet i boligmarkedet. 

Fra forskriften ble innført i 2015 har nær 100.000 flere blitt leiere. Eierlinjen og utlånsforskriften har vist seg å være uforenelige størrelser. 

Fjerning av forskriften stimulere etterspørselen etter nye boliger og sørge for at flere arbeidstakere kan bo der jobbene er. Det er både bra for den enkelte, bedriftene og samfunnet som helhet