Slurv om boligsalg fra DN
DN går seg vill og skriver at langt færre kjøpere klager ved boligsalg enn før avhendingsloven ble endret i 2022. Sannheten er at det var flere klager i 2023 enn i 2021, skriver Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen.
Innlegget ble først publisert i DN 29. august 2024.
Årsaken til at DN går seg vill i tall er at DN glemmer å sammenlikne tallene for klager etter lovendringen med tall fra før lovendringen 1.1.2022. For å avgjøre om det har blitt færre klager må man jo måle mot tallene fra før lovendringen. I motsatt fall sammenlikner man epler med – ingenting.
I rapporten DN viser til kommer det tydelig frem at datagrunnlaget man bygger på kun omfatter data fra tiden etter lovendringen og kommer fra forsikringsselskaper som ikke var i boligsalgsmarkedet før lovendringen.
Datagrunnlaget for henvendelser er basert på 34 500 poliser og i underkant av fire tusen henvendelser til selgerforsikringsselskaper etter endringer og ny forskrift til avhendingsloven (trygg bolighandel), i perioden fra januar 2022 til mai 2024. Data for henvendelser er levert av forsikringsselskapene Fremtind Forsikring og Gjensidige Boligselgerforsikring.
La oss så se nærmere på den virkeligheten DN unnlater å rapportere om. Ifølge forsikringsmegleren Södeberg & Partners, som har et omfattende datasett fra tiden før og etter lovendringen, gikk antall klager opp 23 prosent i 2022 mot 2021. I 2023 gikk antall klager opp 46 prosent målt mot 2021.
Utbetaling pr forsikringstilfelle er ned, men samlet har forsikringsutbetalingene gått opp målt mot årene før 2022. Alle forsikringsselskapene som var i markedet før lovendringen har satt opp premien på selgerforsikring. I tillegg har ansvarsforsikring for takstmenn har gått kraftig opp i pris.
Er det så flere konflikter enn før lovendringen?
Det er for tidlig å svare på. Vi er kun halvveis i den femårige reklamasjonstiden kjøper har etter loven. Ofte kommer de store og vanskelige sakene mot slutten. For å få det fulle bildet må vi vente til det har gått fem år.
Om det er flere konflikter er også et semantisk spørsmål som vi som er profesjonelle aktører i bolighandelen ikke er de rette til å svare på. Vi kan velge å kalle saken konflikt, klage eller henvendelse alt etter hva vi ønsker at den skal fremstå som. Til syvende og sist et det likevel boligkjøper og -selgers opplevelse som er avgjørende for om noe er en konflikt eller ikke. Mener de at de er i konflikt må vi respektere deres opplevelse.
Selv om lovendringen har ført til en stor økning i antall klager til forsikringsselskapene er det heller ikke sikkert at boligkjøper og -selger opplever at det er flere konflikter.
For det første kan klagene fra kjøper være uberettigete. Hvis boligkjøper er enig i dette etter å ha fått en forklaring, er det ikke en konflikt.
For det andre kan forsikringsselskapet erkjenne ansvar med en gang og foreta utbetaling eller utbedring av mangelen.
For det tredje kan kjøper- og selgerforsikringsselskapet raskt løse saken seg imellom på en måte klager er fornøyd med.
Eiendom Norges vurdering er at alle de profesjonelle aktørene i bolighandelen gjør en god jobb for at bolighandelen skal bli tryggest mulig for forbrukerne enten det er tale om eiendomsmeglere, takstmenn eller forsikringsselskaper. Dette er naturlig, da et trygt boligmarked gjør at selv de mest forsiktige tør å bevege seg ut på det.
Vi må imidlertid ikke glemme å sette forbruker i sentrum og erkjenne at det har blitt flere klager og at tilstandsrapporter og forsikring har blitt dyrere. Noe frem i tid vil en uavhengig evaluering av om lovendringen har virket etter hensikten være en god idé slik at eventuelle justeringer kan skje.
Inntil evalueringen skjer skal Eiendom Norge gjøres sitt beste for en tryggest mulig bolighandel. Heldigvis er bolighandel i Norge trygg og antall konflikter er og var lavt.
