De siste årene har arbeidet med hvitvasking og økonomisk kriminalitet hatt høyeste prioritet hos nasjonale og internasjonale myndigheter.

Og i finans- og eiendomsmeglingsbransjen er det, de siste årene blitt innført strenge og skjerpede rutiner.

Fullskala-invasjonen av Ukraina var et vannskille for dette arbeidet.

I løpet av året som har gått har det vært flere avsløringer i mediene om kriminalitet i eiendomssektoren, deriblant den danske dokumentaren «Den sorte svane» og TV2s avsløring av russere med nære forbindelser til Putins-regime og eierskap til hytter i Nord-Norge.

Disse avsløringene viser noen av utfordringene vi står overfor og også hvilke svakheter dagens regelverk har. 

Derfor er vi svært tilfreds at Justiskomiteen i juni i lyttet til Eiendom Norges innspill, deriblant

  • Obligatorisk registering av eierskap i fast eiendom
  • Forbud mot blanko skjøter
  • Plikt til å søke tillatelse til kjøp av visse eiendommer,
  • Eiendomsmeglere bør gis tilgang til offentlige databaser, herunder folkeregisteret.
  • Eiendomsmeglere bør gis rett til å utveksle informasjon med banker om mistenkelige forhold

Vi ser frem til at regjeringen følger opp dette på en tilfredsstillende måte.

Vi er ikke tilfredse med regjeringens innføring av registeret for reelle rettighetshavere nå i oktober.

I forskriften la Finansdepartementet opp til en innskrenkning av søkemuligheter blant annet for eiendomsmeglingsbransjen. Dette er ikke heldig. Vi må huske på at eiendomsmeglers rolle i Norge er betydelig større enn i andre steder i Europa. Vi håndterer også oppgjøret.

Og det er oppsiktsvekkende at registeret skal ha oversikt over hvem som har gjort oppslag og at og dette skal kunne utleveres til den reelle rettighetshaveren, dette kan i ytterste konsekvens være en gavepakke til kriminelle som ønsker å skjule sitt eierskap blant kompliserte selskapsstrukturer.

I dagens regelverk har eiendomsmegleren kun lov å ta betalt av oppdragsgiver, som i de aller fleste tilfeller er selger.

Lov om eiendomsmegling åpner ikke opp for å tillate kostnadsdekning for kundeundersøkelser av kjøper, som vi er pålagt etter hvitvaskingsregelverket. Disse kostnadene har blitt betydelige for eiendomsmeglingsbransjen

Vi i Eiendom Norge er sikre på at vi kan øke kvaliteten ytterligere på hele anti-hvitvaskingsarbeidet dersom dette arbeidet ikke vil være konkurransedrevet, og at vi kan ta betalt for faktiske kostnader her. Dette er en problemstilling vi håper blir adressert når lov om eiendomsmegling skal revideres.

I forslaget til statsbudsjett 2025 foreslår regjeringen at Finanstilsynet sitt arbeid mot økonomisk kriminalitet blir styrket med 20 årsverk og lokalisert på Hamar. 

Vi er veldig positive til forslaget om øke bevilgninger, men vi er kritiske til lokaliseringen.

Historisk vet vi at det har vært vanskelig å beholde og rekruttere kompetent arbeidskraft raskt til slik satsninger.

Gitt alvoret i tema og ikke minst at dette arbeidet haster så er dette en underlig prioritering.

Eiendomshandel er sikkerhets- og utenrikspolitikk i praksis, og det haster med å få kraftfulle virkemidler på plass for å bekjempe hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet i bolig og eiendomsmarkedet.