Pengepolitikken må evalueres
- Vi mener at det er viktig å evaluere forholdet til stabil produksjon og sysselsetting opp mot de andre hensynene sentralbanken skal ta, sa administrerende direktør i Eiendom Norge Henning Lauridsen under høringen om Finansmarkedsmeldingen.
Det er tre saker Eiendom Norge ønsker å ta opp på høringen.
Det er endringen av mandatet til pengepolitikken, vurdering av utlånsforskriften og bedre virkemidler mot økonomisk kriminalitet i bolighandelen.
Mandatet til pengepolitikken
Dette er noe Eiendom Norge støtter helhjertet. Vi etterlyser spesielt en evaluering av reduksjonen av inflasjonsnivået fra 2,5 prosent til 2 prosent som skjedde i 2018.
Vi mener også at det er viktig å evaluere forholdet til stabil produksjon og sysselsetting opp mot de andre hensynene sentralbanken skal ta.
Vi har nå nesten tre år med brems i boligbyggingen og et fall i boliginvesteringene på nesten 50 prosent. Rett før høringen var jeg på «Boligdagene» til Estate i Strømstad hvor fem av landets største boligbyggere stod på scenen og sa det samme. Bremsen i nyboligmarkedet er ikke over. Etter en mindre oppgang er trenden nå negativ igjen og det er ingen indikasjoner på at boligbyggingen kommer tilbake på gammelt nivå med det første.
Dette er et element som kan gi fremtidig risiko for finansiell ustabilitet, siden det bygger seg opp en stor underdekning av boliger når rentenedsettelser og lønnsvekst stimulerer etterspørselen og kan gi en kraftig rekyl.
Utlånsforskriften
Punkt nr 2 er at utlånsforskriften må evalueres. Forskriften ble gjort permanent ved årsskifte i tillegg til at egenkapitalkravet ble redusert. Den har hatt store skadevirkninger og vi mener at den må bli evaluert innen utløpet av 2026.
Hvis vi ser på utviklingen av eierraten i Norge, så kan vi si at utlånsforskriften fører til en gradvis avvikling av eierlinjen. Ifølge SSB er det slik at i aldersgruppen 20-29 år så har andelen som leier bolig økt med 6,5 prosent fra forskriften ble innført. Dette vil forplante seg oppover i aldersgruppene slik at vi for et stort fall i eierraten.
Det er flere andre hensyn som nå gjør at behovet for forskriften er borte. En av dem er endringene i finansavtaleloven som gjør at bankene nå ikke lenger for lov til å låne ut penger til dem som ikke har tilstrekkelig betjeningsevne.
Raskere virkemidler
Det siste punktet er at eiendomsmeglingsbransjen må få bedre virkemidler for å avdekke økonomisk kriminalitet i bolighandelen.
Dette er noe som har vært fremhevet i finansmarkedsmeldingen og det kom en rekke anmodningsvedtak om det i stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet som kom i fjor.
Prosessen i å gi bransjen dette går for tregt. I 2021 foreslo eiendomsmeglingslovutvalget at eiendomsmegler skal få tilgang til folkeregisteret. Da stortinget behandlet loven før påske var dette et punktene fra utvalget som ikke ble fulgt opp.
Her trenger vi tempo.
