
Oljepengebruk er politikk, ikke regler
Martin Bech Holtes politiske løsninger for oljepengebruk eksisterer allerede. Reglene han foreslår i tillegg er unødig byråkratisk og udemokratiske, skriver sjef for kommunikasjon og politikk i Eiendom Norge Erik Lundesgaard.
Innlegget ble først publisert i DN 9. januar 2025
Sist uke lanserte Martin Bech Holte boken «Landet som ble for rikt». Han langer ut mot norsk økonomisk politikk og utvikling, som han mener toppet seg i 2013 og siden er gått nedover. Svak produktivitetsvekst, stadig svakere krone og kapital som rømmer landet.
Beskrivelsene er velkjente, men som flere har påpekt: vel negative. Noe er også feil eller omdiskutert, som produktivitetsutviklingen eller norske husholdningers finansielle sparing.
Holtes konklusjon etter 300 sider med økonomiske og historiske utlegninger er at vi mangler regler for hvordan oljeformuen skal brukes.
Til DN uttaler Holte: «regler du ikke kommer rundt. Du kan designe deg ut av problemet, og det er det jeg foreslår.»
Dette er også utbrodert i boken: «Skal vi få en vellykket norsk økonomi, må handlingsregelen kobles med to nye finanspolitiske regler. Den ene reglen må stipulere hvordan oljepengene skal brukes (…). Den andre regelen må etablere en forbruksregel for politikerne.»
I den sammenheng er det verdt å minne om at et bredt flertall ved behandling av handlingsregelen i Stortinget i 2001 stilte seg bak:
«(…) at en økning i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. Komiteen vil peke på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdannelse og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi.»
Det betyr at vi har regelen Holte som etterlyser. Problemet er heller at den er ikke alltid er fulgt. Dessuten: Det er ikke riktig å kalle handlingsregelen en regel. Det er en norm som stortingsflertallet kan bryte om ønskelig. Og det ble også gjort under pandemien da oljepengebruken lå over handlingsregelen.
Problemet er derfor ikke fravær av regler, men at de ikke er blitt fulgt, og at vi har vi i liten grad har fått vekstfremmende skattelettelser, som Holte også etterlyser.
Forslaget er derfor dårlig, for bruk av oljepenger er politikk, og den skiftes ved valg og/eller løpende debatt. Holte mangler forståelse for de konstitusjonelle rammene for norsk politikk. Ser Holte for eksempel for seg en rettsregel som står over det til enhver tid gjeldende flertallet i Stortinget? Det er det selvfølgelig kun Grunnloven som gjør.
Om Holtes forslag skulle bli politikk ville det dessuten utløst omfattende utredninger og diskusjoner. Han ville gitt norsk byråkrati masse jobb.
Det rammeverket vi har i dag er derfor mer enn godt nok. Ønsker man at oljepengene skal brukes til skattelettelser er dette noe Stortinget kan gjøre så snart det finnes et flertall for det. Flertall skifter som kjent ved valg, og et valg som kun er ni måneder unna. Hvis flertallet ønsker det kan den økonomiske politikken endres allerede ved statsbudsjettet for 2026.