Regjeringen prognostiserer at boligbyggingen i vil ta seg markant opp i 2026. De antar at bunnen for boligbyggingen er nådd, og at boliginvesteringene vil øke med hele 11,7 prosent i 2026, noe som vil bidra til god vekst i norsk BNP neste år. 

Etter vår vurdering er dette lite realistisk. Boliginvesteringene har falt med nær 50 prosent fra 2022 til 2025, og det er ingen indikasjoner i markedet som tilsier et kraftig oppsving allerede i 2026.  

Boligprodusentenes månedlige statistikk over nyboligmarkedet har under boligkrisen fra 2022 vist seg å være en ledende indikator for boliginvesteringene. Nyboligsalget har over lengre tid stabilisert seg rundt 15 000 solgte nye boliger årlig, som er en nær halvering fra nivået sommeren 2022. Dette innebærer at oppgangen regjeringen legger til grunn er lite sannsynlig siden tidligere års salg er neste års boliginvesteringer.  

Stadig dypere krise

Det som skal bygges i 2026 er allerede kjent, og volumet er lavt. I dag bygges det omtrent halvparten av det som kreves for å nå Jonas Gahr Støres mål om 130 000 nye boliger innen 2030. 

Til tross for at regjeringen i våres har iverksatt flere gode tiltak for å stimulere boligbyggingen, er effekten av disse om de blir en realitet langsiktig.  

Faktum er at Norge står i en stadig dypere boligkrise, som ser nå til å bli en L-formet krise – ikke en V-formet som under finanskrisen. Boligkrisen vil derfor prege norsk økonomi, utleiemarkedet og boligmarkedet i mange år fremover.  

Ifølge Skanska var bemanningen i byggenæringen stabil gjennom 2023 og 2024 fordi man har bygget på gamle prosjekter. Når disse ferdigstilles må nødvendigvis bemanning og aktiviteten tas ned. Spørsmålet er hvor lenge entreprenørene kan vente på at markedet skal snu, og hvor realistisk en kraftig økning i nyboligsalget og deretter økt igangsetting av nye boliger er.  

Nedturen kommer

Den siste tiden har vært en svak økning i arbeidsledigheten målt som registrerte ledige hos NAV, mens det har vært en kraftig økning i arbeidsledigheten målt av SSB Aku-undersøkelse. Dette er urovekkende og kan tyde på noe har skjedd og noe skjer i arbeidsmarkedet. 

De fleste har vært overrasket over at ledigheten i byggenæringen ikke har økt mer under boligkrisen. Det skyldes trolig at mange arbeidsinnvandrere i byggenæringen har dratt hjem og at mange fortsatt bygger på gamle salg.  

Vår vurdering er at det er først i 2026 den virkelige nedgangen kommer da antall fullførte nye boliger vil falle kraftig. Da kommer trolig også effekten på arbeidsmarkedet. Det tyder også de høye og økende konkurstallene innen eiendomsutvikling og byggenæringen på. 

Derfor bør regjeringen føre tradisjonell motkonjunkturpolitikk i 2026. Det burde være rom for mange ti-talls milliarder på målrettete tiltak for boligbyggingen hovedsakelig gjennom økte bevilgninger til Husbanken, som regjeringen foreslår å redusere med 2 milliarder midt en boligkrise.  

Dette vil demme opp for noe av tilbakeslaget som kommer i byggenæringen og arbeidsledigheten i 2026.