Innlegget ble først publisert i DN 25. juni 2025.

Torsdag morgen publiserer vi i Eiendom Norges utleieboligprisstatistikken for andre kvartal 2025.

Den viser at leieprisene igjen skyter fart etter svak vekst de to foregående kvartalene. Veksten er faktisk den sterkeste vi har målt noen gang. Hvis Statistisk sentralbyrå (SSB) fanger opp en tilsvarende trend i sin måling av leieprisutviklingen, vil det øke inflasjonen fremover.

Leieprisene utgjør nesten 20 prosent av SSBs måling av konsumprisveksten, både gjennom leieprisene i seg selv, og gjennom beregning av kostnaden for å eie bolig. Det betyr at en årsvekst i leieprisene på ti prosent alene utgjør to prosent av Norges Banks inflasjonsmål.

Dette er paradoksalt når årsakene til veksten i leieprisene delvis skyldes økte renter og generell inflasjon gjennom kpi-justeringen av husleien, samt politiske endringer i rammevilkårene for utleie.

Finansdepartementet og finansminister Jens Stoltenberg ba nylig Norges Bank evaluere pengepolitikken, og SSBs måte å måle norsk inflasjon på, som nettopp er inflasjonsmålet, er noe som bør ses nærmere på.

I Sverige, som er ganske likt Norge, tar man for eksempel ut leieprisene fra konsumprisindeksen (kpi), fordi deres måte å måle kpi på måler faktiske kostnader. I praksis gjør dette kpi mer sensitiv for renteendringer, og derfor måler de også kpi med såkalt fast rente. Dette er målet Riksbanken legger mest vekt på, slik som Norges Bank benytter kjerneinflasjon.

Dette ser man tydelig de siste årene, hvor bevegelsene i KPI i Svergie har vært større på både nedsiden og oppsiden enn hos oss. Kpi steg raskere og sank tilbake raskere. En av grunnene til dette, er målemetode, og ikke nødvendigvis trekk i økonomien eller pengepolitikken.

Måtene leieprisene måles på i Norge, gjør at leieprisene slår inn med en treghet i kpi. Det kan for det første bety at den store veksten i leieprisene de siste årene ennå ikke har slått inn i kpi, samt veksten i andre kvartal som vi måler nå vil ta lang tid å manifestere seg.

Det kan bety at leieprisene igjen vil bidra til å øke inflasjonen i Norge fremover og bidra til at inflasjonen «biter seg fast», som sentralbanksjef Ida Wolden Bache har advart mot.

Etter vårt syn er det god grunn til å se nærmere på valg av mål for måling og inflasjonen, og ser man på Eus harmoniserte kpi-måling for landene i unionen, som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen, har de tidvis målt norsk inflasjon under målet på to prosent.

Dessuten tilsier mye av den politikken som føres at det vil bli enda trangere i leiemarkedet fremover.

Det ligger for eksempel forslag til ganske radikale endringer husleieloven til behandling i Kommunal- og distrikstdepartementet, og disse endringene vil påvirke prisdannelsen. Og økningen i eierbeskatningen har gjort at mange utleiere slutter med utleie og selger boligene. Dessuten stuper boligbyggingen, og den vil være lav i flere år fremover.

De strukturelle endringene og bevegelsene vi har observert i leiemarkedet de siste årene, samt endringer i rammebetingelsene for utleie fremover, tyder på ytterligere press på leieprisene.

Spørsmålet er hvordan dette vil virke inn på målingen av inflasjonen i Norge, og hvordan Norges Bank skal vurdere dette ved sin rentesetting. Dette bør være gjenstand for diskusjon i den evalueringen Norges Bank skal foreta innen neste sommer.