Innlegget ble først publisert i Finansavisen.

Siden Jens Stoltenbergs retur til norsk politikk og finansministerposten i februar, har han og Ap-regjeringen flere ganger tatt initiativ til et skatteforlik i Norge. Nå vil han ha en skattekommisjon forankret blant partiene på Stortinget.

Dette er åpenbart en riktig inngang gitt det parlamentariske krevende stortingsvalgresultatet vi fikk 9. september. Et bredt skatteforlik er dessuten klokt i lys av alt bråket rundt det norske skattesystemet under Støre-regjeringen:

Først fikk vi grunnrenteskatt utenom statsbudsjett høsten 2022, siden midlertidig økt arbeidsgiveravgift for å gjøre opp budsjettet, så dobling av eierbeskatningen og deretter skroting av Torvik-utvalgets skattekommisjon – en utredning regjeringen selv hadde justert mandatet til høsten 2021.

All skattelette siden 2001 er blitt gitt som avgiftslette til de som har kjøpt elbil.

Nåværende finansminister Jens Stoltenberg (Ap) er ikke fremmed for store reformer, og få norske politikere har satt et så stort merke på norsk politisk historie som ham.

Blant hans seiere er handlingsregelen for bruk av oljepenger fra 2001, som vel må sies å være nyere norsk politisk histories største suksess. Selv om handlingsregelen strengt talt ikke er en regel, men en retningslinje og norm, så ga et overveldende stort flertall i Stortinget sin støtte til den i 2001. Kun FrP stemte imot. Handlingsregelen er et godt eksempel på at det er mulig med brede forlik om økonomisk politikk som står seg over tid.

Imidlertid har en vesentlig del av forliket om handlingsregelen gått i glemmeboken. For et hovedelement i forliket daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) brakte til Stortinget, og fikk hele 82 prosent av de folkevalgte til å støtte seg bak, var at:

«(...) en økning i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien.»

Og ikke minst: «Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes.»

Det oppsiktsvekkende er at norske politikere fra skiftende regjeringer de siste 25 årene ikke har levert hverken vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser eller innført tiltak som kan øke produktiviteten.

Eksempelvis har produktivitetsveksten vært svak siden årtusenskiftet, og i Norges viktigste fastlandsnæring, byggenæringen, har utviklingen vært negativ.

Svakere produktivitet i økonomien er et internasjonalt fenomen, men ifølge Produktivitetskommisjonen fra 2016 skyldes mye av den svake produktivitetsutviklingen i byggenæringen at det er blitt lesset på med stadig mer fordyrende krav til nye boliger.

Når boligkrisen nå er en av norsk økonomis største utfordringer, med historisk lav boligbygging, er dette noe som må adresseres.

En rapport fra Statistisk sentralbyrå i våres viste dessuten at Norge har blant de høyeste skattenivåene i OECD. Og enda mer oppsiktsvekkende: All skattelette siden 2001 er blitt gitt som avgiftslette til de som har kjøpt elbil.

Det var ikke helt slik det var tenkt da Stoltenberg klarte å samle et bredt flertall i Stortinget om handlingsregelen og retningslinjene for den økonomiske politikken. Nettopp av den grunn hviler det kanskje nå et særlig stort ansvar på Stoltenberg om å faktisk følge opp løftene fra 2001, nemlig lavere skatter og avgifter.

For skal norsk økonomi vokse seg sterk, ut over den viktige olje- og gassnæringen, må skatte- og avgiftsnivået generelt sett ned for alle og på alle områder.

I skatteforliket fra 2016, som Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) tok initiativ til og som Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) den gang støttet, var det nettopp bred enighet om skattelettelser, blant annet i formuesskatten og den generelle skattesatsen. Oppsiktsvekkende nok ble den brede enigheten forlatt da Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet regjering og skapte all uroen i skattepolitikken som fulgte siden.

Gjør som du lovet i 2001, Jens!