Vi har et boligskattesystem som bidrar til at kapital renner ut av landet. I budsjettet opprettholder man en verdsettelse på sekundærboliger uten rabatt i formueskatten.
Det innebærer at jeg blir behandlet formueskatterettslig mer gunstig hvis jeg kjøper aksjer i Open AI enn om jeg investerer i det norske boligmarkedet.
Anslag Eiendom Norge har gjorte viser at det går flere titalls milliarder ut av boligmarkedet årlig. Vi tror denne kapitalen investeres i utlandet, blant annet i globale indeksfond.

Vårt klare innspill er derfor å få en verdsettelse på sekundærboliger lik andre finansielle investeringer som aksjer og aksjefond, som har en rabatt på 20 prosent.
Dokumentavgiften må ned
Dokumentavgiften er til hinder for ombruk av eksisterende bygg til boliger, forhindrer innsyn i eierskap til eiendom og hever terskelen for å bli boligeier, fordi den i stor grad betales av unge under 40 år, som er de som flytter mest.
Vi har et egenkapitalkrav i utlånsforskriften på ti prosent og oppå dette har vi dokumentavgiften på 2,5 prosent. Med dagens regelverk får man også høyere dokumentavgift ved ombruk av eksisterende bygg enn ved nybygg.
En start på å gjøre boligmarkedet mer tilgjengelig, og miljøvennlige alternativer mer attraktivt, er dermed å redusere satsen fra 2,5 til 2,25 prosent og kutte avgiften helt ved ombruk av bygninger.
Vi trenger en plan
Regjeringen venter at boliginvesteringene forblir på et lavt nivå i 2027 og 2028. Oppgangen skyves stadig lenger frem. Dette er i sterk kontrast til regjeringens mål om 130.000 nye boliger innen 2030.
Vi ba derfor finanskomiteen om å etterspørre en konkret plan fra regjeringen for å følge opp dette målet. Her må også tilgangen på privat kapital være en viktig del av planen.