Eiendom Norge er engasjert i energipolitikk fordi utviklingen i energiprisene har betydning for norsk økonomi, pengepolitikk, bokostnader og inflasjon.

Dette vil virke inn i boligmarkedet, både med strømutgiftene i seg selv, men også via pengepolitikken. Dessuten: Krav til energieffektivitet har betydning for byggekostnadene, og de har økt mye de siste årene.

Etter flere tiår med lav prisvekst i økonomien har inflasjon kommet tilbake de siste årene, og det er nå godt dokumentert at hovedkilden til økningen i KPI under dyrtiden har vært energiprisjokket i kjølvannet av fullskala-invasjonen av Ukraina.

Sammenlignet med andre land har Norge ligget midt på treet i inflasjonsutviklingen etter dette sjokket. Vi fikk en mindre oppgang enn andre og nå også en mindre nedgang.

Per september ligger KPI i Norge på 3 prosent, ett prosentpoeng over målet og SSB opplyser det var prisutviklingen på strøm som var den viktigste årsaken til veksten sist måned.

Strømprisene har dessuten økt gjennom sommeren, og nettleie utgjør nå en betydelig større andel av strømregningen enn tidligere. Det skyldes både den nye modellen for nettleie og at satsene i 2024 har økt.

NVE prognostiserer i en fersk rapport at strømprisen vil kunne øke ytterligere med 7 til 10 øre per kilowatt frem mot 2030. 

Husholdninger og bedrifter vil få høyere energiutgifter i årene fremover. Erfaringene med energipriskrisen betyr derfor at vi må være varsomme med ytterligere politikk som er inflasjonsdrivende. Det kan være skadelig for både den enkeltes økonomi, samfunnsøkonomien og også vår egen sikkerhet.

Både avgifter og politikk som gjør energi dyrere bør vi derfor forsiktig med å innføre og derfor er vi svært positive at regjeringen vil kutte merverdiavgiften på vann og avløp, og viser at de forstår at gebyrer og avgifter er skadelig for økonomien og inflasjonsdrivende.

Dette er grep som også bør innføres på andre områder, som strøm, hvor det er betydelig avgifter. Eksempelvis er det merverdiavgift på nettleie, som gitt den store økningen i energiutgifter, også bør være en kandidat for kutt.

Det er anslått at tiltak i bolig- og eiendomssektor kan frigjøre hele 10 TWH årlig. Det innebærer vi bør satse videre på ENØK-tiltak i norske boliger og fritidsboliger.

Eiendom Norge mener derfor elbilstøtten gradvis må trappes ned og omgjøres til en boligstøtte – en forbrukervennlig støtte til lav-terskel energieffektivisering i norske boliger.

Derfor foreslår vi en betydelig økning i statsbudsjettet utover til foreslåtte 587 millionene i bevilgningene til Enova.

Tidspunktet er godt, fordi bygg- og anleggsnæringen er på vei inn i en kraftig nedgangskonjunktur. Vi vil neste år få det største tilbakeslag for boligbyggingen siden 1946.

Bevilgningene bør derfor opp i milliardklassen, og rammen til Husbankens låneordningen til utbyggere som bygger boliger med høyere krav til energieffektivitet bør strykes betydelig.

I budsjettforslaget ligger det inne en reduksjon på om lag 2 milliarder i Husbankens ramme til boligbygging med høyere kvalitet. Den kan enkelt økes med 12 milliarder, og det er ikke en gang utgift for staten over tid.

Tiden for klok motkonjunkturpolitikk er nå.