Eiendom Norge er opptatt av energipolitikk fordi utviklingen i energiprisene, energieffektivitet og husholdningenes energiforbruk har betydning for norsk økonomi, pengepolitikk, bokostnader og inflasjon. 

Og ikke minst: Det har betydning for om vi som samfunn når de djerve klimamålene.

Energiprisene virker inn i boligmarkedet, både med strømutgiftene i seg selv, men også via pengepolitikken og som rammebetingelser for norsk økonomi i stort. 

Dessuten: Krav til energieffektivitet og energipriser påvirker byggekostnadene, og de har økt historisk mye etter pandemien. Høy rente og økningen i byggekostnadene er hovedgrunnene til at boligbyggingen siden 2022 har falt til de laveste nivåene siden 1946.

Per september ligger KPI i Norge på 3,6 prosent. SSB opplyser at det var prisutviklingen på strøm og matvarer som var den viktigste årsaken til veksten nå. 

Dette betyr at lavere strømpriser vil gi et godt bidrag til lavere inflasjon og rente.

Norgespris på strøm fra 1.oktober vil dra ned KPI, og Norges Bank anslo i pengepolitisk rapport i september at prisveksten vil falle til 2,2 prosent i 2026 med solide bidrag fra nettopp Norgespris. 

En reduksjon av elavgiften, som regjeringen også foreslår, vil etter vår vurdering bidra til ytterligere reduksjon i KPI. Dette er positivt, fordi lavere inflasjon vil gi Norges Bank rom for raskere og større rentekutt. 

På kort sikt er lavere rente det eneste som kan gi mer fart i nyboligsalget og dermed økt boligbygging og økt aktivitet i norsk økonomi. 

Så til ENØK mot boligkrisen

Når vi er inne i det største tilbakeslaget for boligbyggingen siden andre verdenskrig er nå tiden for klimasmart motkonjunkturpolitikk.

Når elbilstøtten nå trappes ned må det nå være boligeierens tur å få til støtte til å bidra til klimadugnaden.

Elbilstøtten må omgjøres til en boligstøtte – en forbrukervennlig støtte til lav-terskel energieffektivisering i norske boliger. 

Etter varmepumperevolusjonen i norske hjem er det nå etterisolering det må satses på for å nå klimamålene og frigjøre energi.
I budsjettforslaget ligger det inne en reduksjon på om lag 2 milliarder i Husbankens ramme. 

Det kan enkelt økes med mange milliarder og er nødvendig motkonjunkturpolitikk i boligkrisen, og dette er ikke en gang en utgift for staten, da det er lån «under streken».

I budsjettet foreslår regjeringen også kutte bevilgningene til Enova med hele 1,9 milliarder. Det må reverseres. 

Både fordi bevilgningene til energieffektiviseringstiltak til forbrukerne må opp i milliardklassen for å nå klimamålene og fordi vi har en historisk stor nedgangskonjunktur i byggenæringen.

Tiden for å satse på storstilt og klimasmart lavterskel støtteordninger til energi-effektivisering av norske hjem er nå.