Innlegget ble først holdt under høringen om statsbudsjettet 2021 i kommunal- og forvaltningskomiteen 19. oktober 2020.

Det er positivt at regjeringen gjennomfører den tidligere varslede reduksjonen av maksimalsatsen for kommunal eiendomsskatt til 4 promille.

Vi støtter at kommunesektoren ikke blir kompensert for bortfallet av inntekter grunnet denne omleggingen.

Økningen i bruken og utskrivningen av eiendomsskatt i norske kommuner har vokst kraftig det siste tiåret. Eiendom Norges primære syn er at den kommunale eiendomsskatten bør avskaffes. Kommunal eiendomsskatt er i realiteten en formuesskatt uten fradragsrett for gjeld. Etter vårt skjønn bør bolig og eiendom beskattes av staten, blant av hensyn til helheten til beskatningen og eiendomssektorens betydning for finansiell stabilitet.

Sekundært støtter vi nedtrappingen denne regjeringen har gjennomført.

I 2019 svarte mange kommuner på regjeringens nedtrapping av maks-satsen for eiendomsskatt med å re-taksere bolig- og eiendomsmassen. Dette medførte at de oppdaterte verdisettinger mer eller mindre korrigerte regjeringens reduksjon i makssats. Kommunene er med dette med på å undergrave reduksjonen av eiendomsskatten vedtatt av et flertall på Stortinget. De om lag 300 millionene kommunene benyttet til retaksering i fjor burde heller kommet ha bolig- og eiendomseierne til gode gjennom redusert skatt.

Re-takseringen illustrerer også svakhetene ved dagens regelverk for taksering, og vi vil derfor oppfordre regjeringen og komiteen til å ta opp igjen forslaget fra statsbudsjettet 2019 om å avskaffe kommunenes mulighet til å selv taksere eiendom for boligskatteformål.

Til budsjettet i 2019 foreslo regjeringen å avskaffe kommunal taksering og pålegge kommunene å bruke SSBs likningsverdier. Dette ble tatt ut etter budsjettforhandlingene, og burde vært forslått på nytt i år. Ordningen med kommunal takseringen er sløsing med samfunnets ressurser. Det medfører dessuten tidvis vilkårlig og urettferdig beskatning av bolig og eiendom, og det er også ulogisk at samme skatteobjekt skal ha to ulike verdier. Her må det offentlig samordne seg, som et minimum, og selv om likningsfastsettelse-systemet fra SSB har svakheter er dette å foretrekke fremfor kommunal taksering.

Tilgangen til boligmarkedet

Kommunene er som regulatorisk myndighet markedsregulator i boligmarkedet. Hvor mye og hva de regulerer har stor betydning for prisdannelsen i boligmarkedet både lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi støtter derfor presiseringen i formålsparagrafen i plan- og bygningsloven hvor regjeringen nylig har ført inn at kommunen skal sørge for en tilstrekkelig boligproduksjon i takt med behovet. En velfungerende tilbudsside er avgjørende for at den norske eierlinjen skal kunne opprettholdes også i fremtiden og alle som måtte ønske det skal kunne eie egen bolig.

En tilstrekkelig tilbudsside er uløselig knyttet sammen med en velfungerende etterspørsel-side. Derfor vil oppfordre komiteen til også i år å sende sine merknader til regjeringen i forbindelse med høringen om evaluering og videreføring av boliglånsforskriften.

Etter vårt skjønn er Finanstilsynets forslag om reduksjon i gjeldsgraden fra 5 til 4,5 ganger inntekt og innstramming av den såkalte fleksibilitetskvoten uklokt. For første fordi konsekvensen av en slik innstramming er usikker. For det andre at det vil drastisk redusere muligheten til å bli boligeiere i store deler av landet, noe blant annet sykepleierindeksen som Eiendom Norge utgir illustrerer.

Etter vårt syn bør det vurderes et «kollektiv-felt» i boliglånsforskriften for førstegangskjøpere, hvis de binder rente som sikkerhet over en lengre periode. For det andre bør stress-testen på 5 prosentpoeng rentepåslag revurderes og settes til en stresstest som er sannsynlig gitt renteutsiktene, for eksempel 3 prosentpoeng.