Blir det et oppsving for boligbyggingen?
- Det er lite som tyder på at vi får den oppgangen i boligbyggingen som Norges Bank nå prognostiserer, skriver administrerende direktør Henning Lauridsen og sjef for kommunikasjon og politikk Erik Lundesgaard.
Innlegget ble først publisert i DN 26 september 2025.
Sist uke publiserte både SSB i Konjunkturtendensene og Norges Bank i sin Pengepolitiske rapport ferske prognoser for norsk økonomi. Det overordnede bildet er mer positivt enn det har vært de siste årene, godt drevet av en økning iblant annet konsumet.
Men i synet på når boligbyggingen snur, skiller SSB og Norges Bank lag.
Bakteppet er at boliginvesteringene siden 2022 har falt med rundt 50 prosent – det største fallet i boligbyggingen i Norge siden andre verdenskrig. Konsekvensene av dette vil vi måtte leve med i mange år fremover, gjennom økt press i eie- og leiemarkedet.
Mens SSB nå mener bunnen for boligbyggingen inntreffer i 2026 med en fortsatt nedgang på 2,6 prosent, prognostiserer Norges Bank derimot et skikkelig oppsving på 7,5 prosent i boliginvesteringene i 2026. En betydelig prognoseforskjell på over 10 prosentpoeng, altså.
Men ser man på boliginvesteringsprognosene de siste årene fra Finansdepartementet, SSB og Norges Bank – som alle bygger på den samme modellen – er det lite trolig at noen av dem vil treffe fremover.
For ingen av dem har truffet i nevneverdig grad siden boligbyggekrisen startet med svikten i nyboligsalget fra og med sommeren 2022. Eksempelvis spådde regjeringen i statsbudsjettet for både 2024 og 2025 en skikkelig oppgang i boliginvesteringene på over 10 prosent. Fasiten for 2024 er et fall på nesten 20 prosent, mens det i 2025 ligger an til å falle ytterligere med rundt 9 prosent.
Realiteten er at myndighetene – ved regjeringen, SSB og Norges Bank – ganske så konsekvent de siste årene har løpende justert ned bunnen i boligkrisen og fremskyndet oppgangen. Trolig vil dette også vedvare fremover.
Ser vi på nyboligsalget, som våre medlemmer eiendomsmeglingsforetakene håndterer en betydelig del av, ser det nå ut til å stabilisere seg rundt 15 000 enheter årlig. Og den månedlige salgsstatistikken fra Boligprodusentene samsvarer nesten en til en med fallet i boliginvesteringene i Nasjonalregnskapet siden toppen: Begge har falt med rundt 50 prosent.
Dette betyr at nyboligsalget er en meget god indikator for boligbyggingen fremover. Et boligprosjekt solgt i dag vil manifestere seg som boliginvesteringer i Nasjonalregnskapet to til tre år fremover, fordi det nettopp er byggetiden for et typisk boligprosjekt i Norge.
Slik det står nå, ser boligbyggekrisen ut til å bli en L-formet krise, ikke en V-formet som tidligere tilbakeslag for boligbyggingen – slik som under og etter finanskrisen.
Det har vært en ørliten oppgang i nyboligsalget og faktiske igangsettelser gjennom 2024 og inn i 2025 ifølge Boligprodusentene, men vi er ikke i nærheten av noe som skulle tilsi at boligbyggingen skal veldig mye oppover i 2026 eller 2027.
Snarere ser det mest sannsynlige scenarioet ut til å være at boligbyggingen vil ligge på dagens nivå fremover, altså ganske så flatt. Både renten og byggekostnadene er for høye, og kommunene for trege til å regulere, til at vi skal få et skikkelig oppsving i nyboligsalget i det korte bildet – og deretter i boliginvesteringene.
En mager trøst er at om Norges Bank nå bommer på boliginvesteringsprognosen, gir det også en svakere utvikling i norsk økonomi i 2026 – og det betyr lavere rente.
