Eiendomsmeglerskolen

Meny

Stikkord

Finn innlegg etter stikkord

Arkiv

Finn eldre innlegg

Skjermdump fra lovdata.no

Ny eierseksjonslov

22. september 2017   Erik Lundesgaard      

- Lovgiver har gjort et stort stykke arbeid med å tydeliggjøre språket og forenkle regelverket både slik at det skal være mer forståelig og for at det skal bli mindre tvil, sier fagsjef Hanne Nordskog-Inger.

Ny eierseksjonsloven trer i kraft 1 januar 2018.

De største endringene som er gjort er blant annet tydeliggjøring av seksjonseiers vedlikeholdsplikt og sameiets vedlikeholdsplikt, og de respektives erstatningsansvar for mangelfullt vedlikehold.

– Det har vært mange saker på hvor grensene for vedlikehold går og vi tror at denne tydeliggjøringen vil redusere usikkerhet og antall tvister på dette området, sier Eiendom Norges fagsjef Hanne Nordskog-Inger.

Kjøprsrett fjernes

Kjøperett til leiet bolig som blir seksjonert blir fjernet i den nye loven.

Seksjonseiers rettigheter

Seksjonseier står fritt til å selge, pantsette eller leie ut sin egen seksjon. Dog kan dette begrenses både i vedtekter og i avtaler. Rettigheten er ikke endret men språket er tydeliggjort.

Seksjonseier kan etter den nye loven gis eksklusiv bruksrett til deler av sameiets areal i tretti år.

– Dette er en stor endring og vil kunne være positivt. Det er viktig at meglerbransjen har gode rutiner ved salg i forhold til opplysninger om slike avtaler, varighet og konsekvenser ved opphør, sier Nordskog-Inger.

Dyrehold

Bestemmelser om dyrehold er tatt inn i eierseksjonsloven. Dyrehold er tillatt, men sameiet kan likevel forby dyrehold i vedtektene eller ordensreglene.

Har sameiet forbudt dyrehold, kan brukeren av seksjonen likevel holde dyr dersom gode grunner taler for det og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukerne av eiendommen.

Kobling plan- og bygningsloven

En av de viktigste endringene er koblingen til plan og bygningsloven.

Eiendom Norge har jobbet aktivt for å få til endringer for å unngå at forbrukere kan kjøpe boliger som lovlig er seksjoner men ulovlige å benytte som bolig.

Ved søknad om seksjonering av boligseksjon har søkeren bare krav på tillatelse dersom hver seksjon er en lovlig etablert boenhet etter plan- og bygningslovens regler.

Men utfordringen er at denne lovligheten kun skal dokumenteres med en egenerklæring fra den som krever seksjoneringen.

Dette er noe overraskende da departementet selv i proposisjonen (prop 39 L (2016-2017)) skriver følgende:

Kravet til dokumentasjon kan gjøres svært enkelt ved ikke å kreve annet enn en egenerklæring fra søker om at lovlig bruk til bolig er etablert.5 Kommunens kontroll blir tilsvarende enkel ved at den kun skal sjekke om søkeren har krysset «ja» i egenerklæringsskjemaet. Departementet tror imidlertid at det kan være en mulighet for at noen (også i god tro) vil kunne krysse av for at det foreligger en godkjent boenhet, selv om dette ikke er tilfellet. Det vil kanskje særlig kunne skje når eldre boliger søkes seksjonert, der for eksempel en del av boligen er brukt som en selvstendig boenhet ov2er lang tid, og det ikke foreligger dokumentasjon for annet. Departementet mener at den sikreste måten å oppnå formålet med regelen, som er å sikre at en ikke-godkjent boenhet ikke seksjoneres, er at søkeren må fremlegge dokumentasjon på at omsøkte seksjon(er) er godkjente boenheter.

– Eiendom Norge har tiltro til at dette blir løst på en god måte, som for eksempel ved et rundskriv hvor kommunene blir pålagt å kontrollere lovligheten.

– For øvrig er vi veldig positive til de endringer som er gjort og mener at loven forenkler og tydeliggjør på en måte som vil redusere tvister og usikkerheter, avslutter Nordskog-Inger.