Eiendomsmeglerskolen

Meny

Stikkord

Finn innlegg etter stikkord

Arkiv

Finn eldre innlegg

Meglernes gode boligprisstatistikk

22. september 2014

Ved å overlate rapporteringen til et offentlig organ, risikerer vi å gjøre statistikken dyrere, tregere og sjeldnere.

I Dagens Næringsliv 18. september foreslår Randi Flesland å ta boligprisstatistikken fra meglerforetakene. Hun vil gi den til Norges Bank eller Statistisk sentralbyrå (SSB) fordi hun frykter at tallene kan manipuleres eller utnyttes. Hun mener i tillegg at månedlige rapporter er uheldig, og vil redusere frekvensen til 2-3 ganger årlig.

Først og fremst vitner vel dette om hvor god boligprisstatistikken har blitt. Den framstår av så høy kvalitet at den er til forveksling lik det Flesland tror handler om offentlig statistikk – levert av private aktører. I virkeligheten er det privat statistikk – produsert og levert av private aktører. Statistikken er et resultat av et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no.

Fleslands innspill inneholder flere punkter som er egnet til å villede eller forvirre, så det foreligger et stort behov for oppklaring.

1. Uavhengighet. Det er ikke mulig for noen – heller ikke meglere – å påvirke tallproduksjonen. Eiendomsverdi har etablert en metodikk som hver måned på nøyaktig samme måte analyserer et uavkortet datasett. Eiendomsverdi står for konstruksjonen og beregningene, og er en nøytral partner uten egeninteresse i hvilken retning enkeltstatistikker tar.

2. SSB. De leverer allerede en kvartalsvis boligprisstatistikk. Den er tilgjengelig for alle på ssb.no.

3. Hyppighet. Hadde statistikken blitt levert 2-3 ganger i året, måtte noen ha startet et opplegg som leverte månedlig. Og det er nettopp det vi har gjort – og gjør. I den moderne økonomien er indekser av alle slag uhyre viktige navigasjonsinstrumenter, og de gir uvurderlig informasjon til aktører som forsøker å manøvrere. Boligkjøperne bruker statistikken til å gjøre seg opp en mening om de skal kjøpe, hvor de skal kjøpe – og om de skal kjøpe eller selge først. Banker bruker boligprisstatistikk i kredittpraksis. Finansmiljøet benytter boligprisstatistikken. Det holder ikke å titte på speedometeret en gang i timen når du kjører bil, og tilsvarende holder det ikke å titte på boligprisstatistikken en gang i halvåret når du vil bevege deg i boligmarkedet. Under finanskrisen hadde alle da famlet i blinde.

3. Omfangsrik. Tre-partssamarbeidet muliggjør et bredspektret statistikkgrunnlag for meglerbaserte transaksjoner annonsert via Finn.no. Rapporten inneholder prisindekser, prisnivåer, aktivitetsnivåer, antall annonser, liggetider for usolgte boliger og annonsealder. Dette er svært viktig informasjon for brukerne – noe som indikeres gjennom interessen og pågangen, ikke minst merkbart på pressekonferansene.

4. Kvalitet. Den aller viktigste informasjonen er boligprisindeksen. Den forteller hvordan prisutviklingen er for helt sammenliknbare boliger. Å konstruere en slik indeks er en faglig utfordring – og internasjonalt forskes det intenst på ulike metoder. Vi benytter en SPAR-metode som inkorporerer både observerte priser og modell-estimerte priser. Undertegnede deltar jevnlig på internasjonale forskningskonferanser, og kan rapportere at mange i andre land ønsker seg noe liknende.

5. Privat. Tre-partssamarbeidet benytter dataene vi selv besitter. Meglerforetakene har rett til å utarbeide innhold på bakgrunn av meglernes aktiviteter – på lik linje med f.eks. Statoil når de rapporterer fra sine aktiviteter. Meglerforetakene har til og med engasjert et uavhengig analysefirma til å forestå arbeidet.

6. Sikkerhet. Leveransen holder høyeste sikkerhetsnivå – og kun en håndfull mennesker kjenner til innholdet i forkant av pressekonferansen.

Konklusjon: Ved å overlate rapporteringen til et offentlig organ, risikerer vi å gjøre statistikken dyrere, tregere og sjeldnere.

En forkortet versjon av dette innlegget sto på trykk i DN 22. September, 2014.