Eiendomsmeglerskolen

Meny

Finansminister Siv Jensen Finansminister og partileder for Fremskrittspartiet Siv Jensen (FrP) legger frem statsbudsjett for 2017, 6. oktober 2016. Foto: Stortinget

Boligbeskatning

Vi mener endringer i beskatningen av eiendom ikke må underminere den norske boligmodellen.

En moderat boligbeskatning har tjent Norge godt, og bidratt til å skape den norske boligmodellen.

Eiendom Norge mener det er viktig å legge til rette for at de fleste også i fremtiden vil kunne ta del i den norske boligmodellen.

Skjerming av primærbolig

Skjerming av primærboligen for beskatning ble videreført i skatteforliket i Stortinget våren 2016 med en ligningsverdi på 25 prosent av markedsverdien. Etter Eiendom Norges innspill ble det også enighet om at regjeringen skal utrede muligheten for å etablere et sjablongsystem for beregning av likningsverdi for fritidsbolig, slik som det eksisterende systemet for bolig. Dette er også et system vi mener har et forbedringspotensial. Ved å benytte en mer sofistikert metode som ligner den som benyttes for å lage Eiendom Norges boligprisstatistikk, vil presisjonen i estimeringen av boligverdiene bli bedre.

Til tross for en moderat eiendomsskatt i Norge, så har skattleggingen av eiendom blitt gradvis skjerpet de senere årene. Innføringen av sjablongsystemet for beregning av likningsverdi for bolig i 2010 og senere justering av disse i tråd med prisutviklingen, har medført en økning av boligbeskatningen i Norge. Det har særlig vært en innskjerpelse for sekundærbolig og næringseiendom med økning av likningsverdien fra 50 til 90 prosent fra 2014 til 2017. Likningsverdien på disse er nå mer eller mindre harmonisert med andre finansielle investeringer.

Velfungerende utleiemarked

Dette har gjort det mindre attraktivt å investere i sekundærbolig, og Eiendom Norge er opptatt av å fremheve at profesjonelle boliginvesteringer spiller en viktig rolle både i nybyggmarkedet og utleiemarkedet.

I nybyggmarkedet bidrar investorer som kjøper bolig på prospekt til at prosjekter raskere når byggestart og innvilgelse av byggelån for utbygger. I andre omgang bidrar boliginvestorene til at flere boliger blir tilgjengelig i markedet. Dette er vesentlig grunnet boligmarkedets særegne dynamikk med treg respons på tilbudssiden og rask respons på etterspørselssiden.

I Norge har staten gjort seg avhengig av det private boligutleiemarkedet, og det finnes ingen offentlig utleiesektor som i våre naboland. Leieprisene i Norge har ikke steget mye de senere årene i takt med økende boligpriser i store deler av landet. Dette tyder på at utbudet av leieboliger er relativt høyt de fleste steder i Norge.

Dagens utleiemarked er kjennetegnet av mindre ikke-profesjonelle utleiere og et fravær av store, langsiktige og industrielle aktører. Den typiske utleier er enkeltpersoner som leier ut en eller flere boliger eller en boligeier som leier ut en andel av boligen sin skattefritt. For sikre god tilgang på utleieboliger mener Eiendom Norge at det viktig å opprettholde muligheten til å leie ut en andel av egen bolig skattefritt. Samtidig må staten legge til rette for profesjonelle aktører i utleiemarkedet gjennom å harmonisere saldoavskrivningsreglene for profesjonell boligutleie og næringseiendom, slik at investeringer i sistnevnte ikke er mer gunstig på grunn av skattesystemet.

Økt boligbeskatning

Den samlede eiendoms- og boligbeskatningen i Norge må sees i sammenheng med både kommunal eiendomsskatt og innkrevingen av dokumentavgift ved kjøp og salg av eiendom. Disse har økt kraftige de senere årene, og et stort flertall av norske kommuner har i dag en eller annen form for eiendomsskatt. Kommunal eiendomsskatt henter nå inn over 12 milliarder i skatteinntekter for kommunene. I takt med økende bolig- og eiendomspriser har også statens inntekter fra dokumentavgiften økt og utgjør mellom 7 og 8 milliarder kroner årlig. Bolig og eiendom skattlegges nå for omlag 20 milliarder årlig i Norge i tillegg til formuesbeskatningen.

Eiendom Norge mener bolig og eiendom bør beskattes gjennom formuesbeskatning og at Lov om eiendomsskatt bør avskaffes. Skjevfordelingen i beskatningen av bolig, fritidsbolig og eiendom i norske kommuner er uheldig, og at kommunenes drift hovedsakelig bør finansieres på ordinært vis gjennom bevilgninger over statsbudsjett og kommunale avgifter. Dette vil også innebære en forenkling da det er vesentlige kostnader for kommunene forbundet med å kreve inn eiendomsskatt.

Dokumentavgiften må fjernes

Eiendom Norge mener dokumentavgiften er urettferdig, usosial og uhensiktsmessig og bør fjernes i sin helhet, noe Scheel-utvalget i NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi foreslo, da den forhindrer mobilitet i boligmarkedet og arbeidsmarkedet. I realiteten er det en flyttesskatt som forbrukerne må regne i kostnadene knyttet til å bytte bolig. Dokumentavgiften er en fiskalt begrunnet avgift som kun har som hensikt å skaffe staten inntekter. Avgiften er usosial og uten begrunnelse i prinsippet om at offentlige tjenester skal utføres til selvkost. Dagens ordning ble etablert i 1976 som en midlertidig avgift. Det har den vist seg å ikke være.

En avskaffelse av dokumentavgiften er på overtid, og må også sies å være en forenkling, da det brukes store ressurser både i vår bransje og i det offentlige på å kreve den inn. Hvis en fjerning av dokumentavgiften skulle gjøres provenynøytralt er det Eiendom Norges syn å foretrekke at erstattes med en økning av den generelle eiendomsbeskatningen gjennom formuesskatten, eventuelt trappes ned over flere år. Eventuelt at det innføres en differensiert avgift, hvor de rimeligste boligene fritas dokumentavgift, for redusere kostnadene ved boligkjøp for unge og lavtlønnede.