Eiendomsmeglerskolen

Meny

Stikkord

Finn innlegg etter stikkord

Arkiv

Finn eldre innlegg

Finansdepartementet anbefaler ikke regulering av nedlastbart prospekt i eiendomsmeglerforskrift

16. juni 2015

Finansdepartementet ba 9. februar 2015 Finanstilsynet om å vurdere om det bør fastsettes et krav i eiendomsmeglingsforskriften om at salgsoppgaven skal være direkte nedlastbar når boliger annonseres på internett. Henvendelsen fra Finansdepartementet bygger på en forespørsel fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).

Finanstilsynet ga 18. mai 2015 sin tilbakemelding, noe Finansdepartementet har gitt sin tilslutning til i brev til BLD 9. juni. Finansdepartementet og Finanstilsynet deler Eiendom Norges forståelse av regelverket. Megler skal kunne kreve at det legges igjen kontaktinformasjon for å få tilgang til salgsoppgave.

Bakgrunnen for at BLD henvendte seg til Finansdepartementet med en forespørsel om regulering av meglers plikter i forbindelse med nedlasting av salgsoppgave var en henvendelse fra Forbrukerombudet. Denne kom som et resultat av at Eiendom Norge og Forbrukerombudet ikke ble enige om en regulering av dette i Bransjenorm for Markedsføring.

Bransjenormen er et resultat av et mangeårig samarbeid mellom eiendomsmeglingsbransjen og forbrukermyndighetene. Normen er utviklet av Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, NBBL, Eiendomsadvokatene, NEF og Eiendom Norge.

Uenigheten i siste revidering gikk på om en eiendomsmegler kan kreve at en interessent legger igjen kontaktinformasjon for å få tilgang til salgsoppgave, samt om megler kan kontakte interessenten uten særskilt samtykke.

Eiendom Norge engasjerte Associate Professor PhD Monica Viken fra Handelshøyskolen BI om å utrede de juridiske rammer for bruk av kontaktinformasjon i forbindelse med nedlasting av komplett salgsoppgave fra internett. Betenkningen konkluderer med at megler kan kreve at det legges igjen kontaktinformasjon for å få tilgang til salgsoppgave. Betenkningen konkluderer også med at megler fritt kan følge opp interessenten i relasjon til den aktuelle eiendommen. Viken konkluderer derimot at det kreves særskilt samtykke fra interessenten for at megler skal ha anledning til å kontakte interessenten om andre eiendommer eller ved annen type informasjon.

Viken har konkludert sammenfallende med Eiendom Norges syn, noe vi har anbefalt våre medlemmer å følge.

Finanstilsynet har i sitt brev til Finansdepartementet bl.a. konkludert med følgende:

«Markedsføring av eiendom dekkes av de generelle reglene i markedsføringsloven. For øvrig kan bransjenormer kunne bidra til god praksis for distribusjon av salgsoppgaver.

 Det er også Finanstilsynets vurdering at megler har et behov for oversikt over hvem som har mottatt salgsoppgaven for å kunne sikre at alle interessenter mottar korrekt og oppdatert informasjon om eiendommen, samt for å kunne dokumentere sitt salgsarbeid. Det vil også kunne være selgers ønske at salgsoppgaven ikke er gjenstand for ukontrollert distribusjon. Salgsoppgaven vil kunne inneholde omfattende informasjon om eiendommen samt for handelen for øvrig, som for eksempel særskilte forbehold og avtalevilkår.   Slik Forbrukerombudet har redegjort for i brev av 11. mars 2015 til systemleverandører av eiendomsmeglingssystemer (vedlagt), kan kontaktinformasjon som oppgis ved nedlasting av salgsoppgave, bare benyttes til kontakt om det aktuelle megleroppdraget. Skal informasjonen brukes utover dette, f.eks. i forbindelse med salg av andre eiendommer, kreves et forhåndssamtykke som er frivillig, uttrykkelig og informert, jf. markedsføringsloven § 15. Overtredelse av markedsførings-loven § 15 vil være i strid med god meglerskikk. Finanstilsynet forutsetter at eiendomsmeglerforetakene overholder markedsføringslovens bestemmelser.»

Fagsjef Hanne Nordskog-Inger i Eiendom Norge er ikke overrasket over Finanstilsynets sine konklusjoner:

– Vi har ment at eiendomsmegler både kan og ofte bør følge opp interessenten når han eller hun har vist interesse for en konkret eiendom. Men at det kreves særskilt samtykke hvis du ønsker å kontakte kunden vedrørende andre eiendommer er rimelig og samsvarer med det som forventes hos forbrukerne. Dette er også i trå med Vikens konklusjon.