Eiendomsmeglerskolen

Meny

Stikkord

Finn innlegg etter stikkord

Arkiv

Finn eldre innlegg

Kommunikasjonssjef Erik Lundesgaard i Eiendom Norge sier norsk boligbeskatning har et stort forbedringspotensial. Foto: Solfrid Sande.

Bevar den norske boligmodellen

7. Mars 2018   Peder Eckblad Tollersrud      

- Eiendom Norges viktigste politiske mål er å opprettholde at det store flertallet av nordmenn eier sin egen bolig, sier kommunikasjonssjef Erik Lundesgaard.

Hvordan har Eiendom Norge jobbet med boligpolitikk i 2017?

Lundesgaard: Vårt politiske arbeid i 2017 ble preget av at det var et valgår.

For det første var det av den grunn nødvendig å lage et nytt bolig- og bransjepolitisk program for perioden 2017-2021.

For det andre var det vesentlig å profilere oss i viktige saker i forkant av valget. Derfor laget vi sammen med Huseiernes Landsforbund en boligdebatt på Arendalsuka med blant andre daværende boligminister Jan Tore Sanner (H), samt at vi jobbet aktivt rundt valget med å få den glemte og forhatte dokumentavgiften på dagsorden. Det lyktes vi til en viss grad med i mediene, selv vi ikke har klart å få den inn i den nye regjeringsplattformen.

Dokumentavgiften er i takt med stigende boligpriser blitt en betydelig utgift for boligkjøpere og en stor inntektskilde for staten. I 2017 hentet staten inn over 7 milliarder fra dokumentavgiften. Den delen av befolkningen som bytter bolig oftest er nordmenn i alderen 20 til 40 år. Etter fylte 40 år er man «ferdig flyttet», som demografene kaller det. Derfor betales en vesentlig del av den samlede norske boligbeskatningen av unge i etableringsfasen.

Vi vet at Frp, som har programfestet å fjerne dokumentavgiften, «glemte» den i regjeringsforhandlingene i 2013. Dessverre fikk ikke partiet gjennomslag i forhandlingene på nyåret i 2018 heller. I den kommende perioden er det reduksjon av kommunal eiendomsskatt som er prioritert, noe vi for øvrig også støtter, men vi kommer til å opprettholde trykket på dokumentavgiften. I det nye programmet har vi også utvidet og spesifisert våre synspunkter om boligbeskatning, vi må erkjenne at det er lite sannsynlig med store lettelser for boligeierne gjennom fjerning av kommunal eiendomsskatt og dokumentavgift. Vårt standpunkt er derfor at kommunal eiendomsskatt, dokumentavgift og formuesskatt må sees i sammenheng, og det primære målet er en provenynøytral fjerning av eiendomsskatt og dokumentavgiften med proporsjonal økning av formuesbeskatningen av bolig og eiendom. Det vil gi en mer rettferdig og bedre innretning av boligbeskatningen i Norge, som dessuten vil være i tråd med de faglige rådene som Scheel-utvalget kom med i 2014 i forkant av skatteforliket i Stortinget i 2016.

Finansminister Siv Jensen Finansminister og partileder for Fremskrittspartiet Siv Jensen (FrP) legger frem statsbudsjett for 2017, 6. oktober 2016. Foto: Stortinget

Finansminister Siv Jensen
Finansminister og partileder for Fremskrittspartiet Siv Jensen (FrP) legger frem statsbudsjett for 2017, 6. oktober 2016. Frp har programfestet å fjerne dokumentavgiften ved omsetning av fast eiendom, sier Lundesgaard. Foto: Stortinget

Hvorfor er det viktige å opprettholde den norske boligmodellen?

Lundesgaard: Eiendom Norges viktigste sak er å hegne om den norske boligmodellen og opprettholde at det store flertallet av nordmenn eier sin egen bolig. I denne sammenheng spiller eiendomsmeglingsbransjen en viktig rolle, fordi bransjen er garantisten for en trygg bolighandel med sikre og effektive transaksjoner. Selveiermodellen har vært et tverrpolitisk mål siden den andre verdenskrig, og i løpet av livet eier 98 prosent av alle nordmenn sin egen bolig, og 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig til enhver tid.

Den norske boligmodellen har tjent oss godt, og boligen er nordmenns viktigste eiendel både finansielt og emosjonelt, og den er for mange den eneste sparingen man har. Selveie er ikke bare positivt for fordelingen av formuesgoder i samfunnet; det er også positivt for produktiviteten og arbeidsdeltakelsen, ifølge en fersk svensk studie. Boligeiere både jobber mer og er mer produktive, viser et såkalt naturlig eksperiment i Stockholm i forbindelse med privatisering av offentlige utleieboliger.

Det kan ikke understrekes nok hvor viktig den norske boligmodellen er både for den enkelte og samfunnet. Vi bruker enhver anledning til å fremheve viktigheten av selveiermodellen, og imøtegå dem som forsøker å undergrave den. Særlig i NHO er det dessverre krefter som ønsker å svekke den norske boligmodellen.

Boliglånsforskriften satte sitt preg på boligmarkedet i 2017. Hvordan har Eiendom Norge jobbet med denne?

Lundesgaard: Boliglånsforskriften illustrerer at boligpriser er politikk, og viser hvor sensitivt boligmarkedet er for reguleringer. Prisfallet vi så i boligmarkedet i 2017, og da særlig i hovedstaden, var betydelig, og det ble delvis utløst av de endrete rammevilkårene for boliglån. Historisk erfaring viser at særlig kredittsiden har betydning for prisdannelsen i boligmarkedet. Det så vi både under finanskrisen fra 2007 til desember 2008, høsten 2013 og i 2017. Det er likevel viktig å understreke at vi trolig hadde fått en korreksjon i 2017 uavhengig av innstramningen i kreditt, både på grunn av den markant lavere befolkningsveksten og historisk høye boligbyggingen. Men skjerpelsen av boliglånforskriften bidro til å forsterke dette, og gjorde trolig også korreksjonen både sterkere og mer intensiv.

Før valget i 2013 ble Finanstilsynets egenkapitalkrav ved boliglån en valgkampsak, og blant annet Høyre forpliktet seg til å redusere det fra 15 til 10 prosent, mens Frp gikk til valg på å fjerne det. I regjering fikk pipen en annen lyd, og på Eiendom Norge konferansen i februar 2014 offentliggjorde finansminister Siv Jensen (Frp) at hun hadde sendt brev til Finanstilsynet, hvor hun ba dem praktisere egenkapitalkravet fleksibelt. Siden fikk vi etter påtrykk fra Finanstilsynet den første boliglånsforskriften i juni 2015, hvor bankene fremdeles fikk en betydelig fleksibilitet. Denne fleksibiliteten ble kraftig redusert i den nye boliglånforskriften fra 1. januar 2017.

Finansminister Siv Jensen (Frp) presenterte på Eff-dagen i februar 2014 svarbrevet til Finanstilsynet om retningslinjer for boliglån. Foto: Fartein Rudjord

Finansminister Siv Jensen (Frp) presenterte på Eff-dagen (nå Eiendom Norge konferansen) i februar 2014 svarbrevet til Finanstilsynet om retningslinjer for boliglån. Foto: Fartein Rudjord

Eiendom Norge har i denne perioden endret standpunkt, og vi må erkjenne at virkemidler som en boliglånsforskrift er kommet for å bli, når lave renter er normen og gjeldsoppbyggingen hos husholdningene er historisk høy. I vårt nye program støtter vi derfor innretningen med en slik forskrift, men understreker at det er vesentlig at det gis rom for en viss fleksibilitet for bankene til å gjøre avvik fra strenge krav, hvis lånetakeren har betjeningsevne- og vilje. Skal vi opprettholde den norske boligmodellen også i fremtiden er det vesentlig at unge med normale inntekter faktisk kan få boliglån.

Da prisfallet ble markant på sensommeren 2017 var det naturlig for oss i forbindelse med pressekonferansen for boligprisstatistikken å anmode regjeringen om å revidere forskriften før sommeren 2018, hvis prisfallet ble for kraftig. Vi ble ikke hørt, men det ble i det minste en debatt som var viktig. Debatt skapte vi også om Sentralbanklovutvalgets forslag fra forsommeren 2017 om å frata Finansdepartementet ansvaret for forskriften og overføre dette til Norges Bank. Forslaget, som ikke ble nevneverdig fremhevet av utvalgsleder og tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem ved overlevering til Finansdepartement i juni, gikk mange hus fordi. Derfor var det viktig for Eiendom Norge å få frem vår motstand mot dette forslaget i mediene og nærmere bestemt en kronikk i Dagens Næringsliv i forbindelse med at høringsfristen gikk ut. Etter vårt syn er det vesentlig at slike virkemidler som har så stor innvirkning både for den enkelte låntaker og prisdannelsen i boligmarkedet er underlagt demokratisk kontroll og ikke et fagstyre med sine sektorinteresser.

Eiendom Norge-direktør Christian Vammervold Dreyer i samtale med Finans Norge-direktør Idar Kreutzer og sentralbanksjef Øystein Oslo i november 2017. Foto: Erik Lundesgaard

Eiendom Norge-direktør Christian Vammervold Dreyer i samtale med Finans Norge-direktør Idar Kreutzer og sentralbanksjef Øystein Olsen i november 2017. Foto: Erik Lundesgaard

Er det kommet noen nye saker til Eiendom Norges program for perioden 2017-21?

Lundesgaard: Ja, det er kommet tre nye saker til vårt boligpolitiske program, henholdsvis behovet for bedre regional styring og planlegging av bo- og arbeidsmarkedsregionene, statlig tomtepolitikk og økt mobilitet i boligmarkedet.

I perioden har 2013-17 har Stortinget vedtatt både en kommune- og regionsreform, og i løpet av kommende periode vil Norge få en ny politisk struktur. Når kommunene ikke blir så vesentlig mye større, er det etter vårt syn viktig at de elleve nye regionene bør få et større ansvar for den regionale planleggingen. Dagens fylker kan etter plan- og bygningsloven ta større ansvar for den regionale planleggingen, men gjør det ikke. For å skape mer funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner i Norge, trenger vi et overordnet regionalt nivå i planleggingen. Slik det ser ut nå har vi fått delvis gjennomslag for dette synet, og det er kommet signaler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet at de nye regionenes ansvar og muligheter i den regionale planleggingen skal tydeliggjøres.

Bedre regional planleggingen henger også sammen med en statlig tomtepolitikk. Mens norske kommuner besitter få potensielle tomter for bolig- og byutvikling, eier statlige etater, og særlig sykehus- og samferdselssektoren betydelige tomter i norske byer. Hvilke lokaliseringsbeslutninger disse fatter har stor betydning for boligmarkedet, eksempelvis plassering av sykehus eller trasévalg. Derfor er det viktig at slike etater fatter beslutninger som er bra for byutviklingen i Norge. Denne saken har vi lyktes med å få på dagsorden, blant annet under en Civita-frokost om boligpolitikk med statsråd Jan Tore Sanner (H) i oktober. Senere på høsten ble det kjent at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ville utvide virkeområdet for de Statlige planretningslinjene til å også gjelde statlige etater.

Statsråd Jan Tore Sanner på Citvitas frokostmøte med Eiendom Norge om boligpolitikk. Foto: Erik Lundesgaard

Statsråd Jan Tore Sanner på Citvitas frokostmøte med Eiendom Norge om boligpolitikk, hvor Sanner både uttrykket av man burde gjøre noe med innretning av dokumentavgiften og utvide virkeområdet for de statlige planretningslinjene. Foto: Erik Lundesgaard

En annen sak som vi vil profilere i perioden som kommer er behovet for økt mobilitet i boligmarkedet. Flyttemønsteret i Norge er påfallende stabilt, og nordmenn er i stor grad ferdig flyttet når de når 40 år. Sannsynligheten for å flytte som senior er liten. Vi trenger å tilrettelegge for større mobilitet blant seniorbefolkningen. Det er en viss tendens til økende mobilitet, men den er fortsatt for liten i det store bildet. Med tanke på mer optimal utnyttelse av boligmassen vil vi være tjent med at seniorbefolkningen flytter til mindre boliger når barna har flyttet ut fremfor å bli boende i store boliger livet ut. Dette vil også kunne frigjøre kapital til pensjonsalderen, samt gjøre det enklere for eldre å bli boende hjemme lenger, noe som vil redusere offentlige utgifter til pleie og omsorg. I dette bildet spiller både fjerning av dokumentavgiften og bedre kommunal og privat planlegging av boligprosjekter en viktig rolle.

Er Eiendom Norge fornøyd regjeringens arbeid med boligpolitikk i forrige periode?

Lundesgaard: Det er ingen tvil om at denne regjeringens gjennomføringsevne i boligpolitikken har vært meget stor. Oppmerksomheten om boligpolitikk var stor i forkant av valget i 2013, og i dag er dette en selvfølgelig del av partienes programmer, noe det ikke var tidligere. En gjennomgang vi gjorde i 2014 viste at etter allerede seks måneder hadde regjeringen levert mye av den boligpolitikken de lovet i Sundvolden-plattformen. Denne regjeringen har satt sin ære i å gjennomføre løftene sine, og det gir oss store forhåpninger for den kommende fire årsperioden.

Det er imidlertid ett området hvor regjeringen ikke har levert, og det er innen samordning og bedre koordinering av politikk på tvers av departementsgrensene. Det skjedde mye i 2013 da Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble et de facto boligdepartementet med overføringen av plan-delen i plan- og bygningsloven fra Miljøverndepartementet. Siden skjedde det lite. Etter vårt syn er det fortsatt behov for mer samordning, og det hadde vært hensiktsmessig om flere av boliglovene som i dag sogner under Justis- og beredskapsdepartementet, som tinglysingslova og bustadoppføringslova med mer blir flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vår erfaring er at boliglovgivningen blir nedprioritert i Justis- og beredskapsdepartementet. Et eksempel i denne sammenheng er arbeidet med tryggere bolighandel, hvor regjeringen er pålagt å følge opp to anmodningsvedtak fra forrige periode, hvor det enda ikke er levert politikk. Departementet har kun sendt Takstlovutvalget fra 2009 ut på høring på ny. Etter vårt skjønn er dette delvis et spørsmål om ressurser og delvis om prioriteringer, og vi tror det hadde gitt større kvalitet og koordinering om dette hadde vært Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvar. Akkurat i denne saken hadde vi forventet større gjennomføringsevne av regjeringen.

Dette intervjuet sto opprinnelig på trykk i Eiendom Norges årsrapport 2017.